Da jeg leste denne på førsteåret hadde jeg mye forståelse for verket, men ikke så mye mer. Nå i ettertid har jeg lest Inferno på nytt, enda en gang Sigmund Skards utgave, og denne gangen ble jeg rett og slett fengslet og hadde vanskelig for å slippe taket. Utrolig suggerende lesning (iallfall når språket faller en mer intuitivt enn sist) takket være rytmen og en bilderikdom som kanskje mangler sidestykke i litteraturen. Det hjelper selvsagt ikke på nattesøvnen hvor skremmende disse bildene er, som man dras med av fra den ene redselen til den andre. Man skjønner hvor Hieronymus Bosch og de karene kommer fra. Og nå skjønner jeg også, likesom med kroppen og takknemlighet, hva man også av mer oppbyggelige ting kan hente ut av verket, ut av symbolikken, språket og den skjærsilden det er å lese noe som er så fortæranes flott.
Viser 1 svar.
En miniatyrbyste av Dante titter ned på arbeidskontoret mitt, kjøpt i Firenze høsten 2015, så Den Gudommelege Komedie burde ha vært lest. Men jeg har kun lest utdrag av Komedien (på bokmål) siden boken er oversatt/gjendiktet på et nær sagt uforståelig nynorsk. På et arrangement hos Bokvennen forlag for ca. 1, 5 år siden, sa forlagssjefen over et glass hvitvin at han vurderte å oversette Dantes Komedie til et forståelig bokmål. Jeg velger derfor å vente til det skjer før jeg går løs på dette klassiske verket
Sist sett
