Bokelskere.no

Jeg ser at det trekkes paralleller mellom Beatles og Seierherrene, og jeg kan til dels si meg enig i det, om man konsentrerer seg om del to i boka. Forøvrig likte jeg denne delen bedre også, da den historien som blir fortalt her, det miljøet som blir skildret, nok er mer gjenkjennelig og engasjerende for majoriteten av leserne. Jeg personlig vokste verken opp i Oslo, eller på 50,-60,-eller 70-tallet, men likevel engasjerer denne tidsepoken i norsk historie meg, både her og i Beatles. Like viktig er nok også Jacobsen og Saabyes fortellerstemme, og ikke minst karakterene, i disse to bøkene.

Det jeg synes er litt synd med Seierherrene, er at til tross for den lineære strukturen og åpenlyse sammenhengen mellom de to delene, føler jeg nesten at boka kan leses som to separate deler. Jeg skjønner så godt hva Jacobsen "prøver" å få til og han lykkes nå også i det, men likevel tror jeg han mister en del lesere grunnet bokas første del, og det er synd. Jeg tror nødvendigvis ikke at man må ha lest del 1 for å forstå del 2. Og nettopp derfor synes jeg Beatles er et godt alternativ; her konsentrerer man seg om èn historie og tidsspennet og karakterer er betydelig innsnevret. Dette bidrar igjen til at forfatteren kan gå dypere inn i karakterene, miljøskildringene og historien generelt. Betales er jo også en trilogi(om de to siste bøkene er like gode kan dog diskuteres), men dette er også et godt stykke arbeid som virkelig skildrer en sentral epoke i norsk historie.

Du skriver godt, Emilie :-) Nå er det som sagt lenge siden disse bøkene fòr forbi mine øyne blå i et stort tempo, så jeg husker ganske lite av innholdet. Og oppbyggingen husker jeg null av. Frykter vel for at jeg var sånn passelig interessert i oppbyggingen den gangen :-D Men repriselesing blir det i løpet av høsten og vinteren. Pluss Vidunderbarn!