For noen dager siden mottok jeg en bokpakke fra Pantagruel Forlag, og da jeg skulle velge hvilken bok jeg skulle begynne med var det et sitat som fanget oppmerksomheten min.
"Manualen omtales som boka som får Pulp Fiction til å minne om en Disney-film, og Quentin Tarantino er definitivt ikke langt unna. Med sin svarte humor, er denne boka ulik det meste annet."
~Dagbladet
Det er klart man blir nysgjerrig når man leser noe slikt på forsiden av en bok, så da ble det Manualen som ble første krim bok fra Pantagruel Forlag.
At Shane Kuhn har en karriere som både regissør og produsent fra både underholdnings- og reklamebransjen kommer ikke som noen overraskelse når man leser boken.
I boken møter vi 25 år gamle John Lago, han skal snart pensjonere seg fra jobben sin som leiemorder. Boken er skrevet som en manual som Lago vil etterlate seg når han er ferdig i jobben. For å forklare hva det hele dreier seg om, har han valgt å fortelle om det siste oppdraget.
I begynnelsen av boken, syns jeg den er veldig bra, den har mye god og svart humor, og jeg ler mange ganger. Fortellermåten er litt uvant, men kjapp,så jeg får godt driv mens jeg leser.
John Lago er rekrutert av allerede som 12 åring. Bob henter han ut av en ungdomsanstalt og trener han opp til å bli en kald og effektiv leiemorder. Lago har allerede levd et kaotisk liv etter at moren ble skutt og drept mens han enda lå i magen hennes. Faren har ingen noen gang sett. Mange forskjellige fosterfamilier har han også vært innom innen han er 12 år gammel.
Jeg opplever ikke at det er «synd» på hovedpersonen eller at vi skal føle medynk med han, men det med barndommen hans er mer poenger som blir belyst senere i boken.
Utover i boken, syns jeg den blir mer og mer lik en «typisk Hollywood» action film aktig til at jeg blir helt solgt. Det er mange usannsynligheter som jeg ikke helt klarer å svelge.
Til slutt sitter jeg igjen med en del spørsmål, som gjør at jeg kommer til å lese oppfølgerboken når den kommer.
Sist sett
