FRIST FOR Å KOMME MED FORSLAG:
Tirsdag 21. april kl. 21.00
Kategorien for neste bok i vår felleslesing er Nyere verdenslitteratur (unntatt nordisk),
dvs. et skjønnlitterært verk fra tiden etter 1975.
Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok. Boken blir med i en avstemning etter forslagsfristens utløp. Jeg lager ny diskusjonstråd for å velge én av de foreslåtte bøkene.
Begrunn gjerne forslaget. Legg evt. inn link til nettsider med omtale av bok og/eller forfatter.
Det er anledning til å diskutere eget og andres forslag.
LESESIRKELENS HOVEDTRÅD finner du her
Velkommen med forslag.
Viser 30 svar.
Tapte døtre av Xinran. Det er mitt forslag. Har tidligere lest Sky Burial og blitt mektig imponert og begeistret for denne nydelige fortellerstemmen. Xinran er en kvinnelig kinesisk journalist nå bosatt i Storbritannia.
Jeg er veldig imponert over forslagene som har kommet inn. Som alltid er det utrolig mange spennende forslag.
Mitt forslag denne gangen er Assia Djebar, (psevdonym for Fatima-Zohra Imalayen).
Denne algeriske forfatteren har stått på leselisten min lenge uten at jeg har fått gjort noe med det. Hun døde i år nesten 80 år gammel.
Djebar er en av Nord-Afrikas mest kjente fortattere og har vært nominert til Nobelprisen flere ganger.
Gjennom sitt forfatterskap løftet hun frem algeriske kvinner og gir en stemme til de som ikke kan uttrykke seg selv.
Jeg foreslår derfor, Stort er fengselet av Assia Djebar.
Heia, eller god kveld til dokke alle!
Her var det mange gode bokforslag, må eg sei!
Hadde tenkt å kome med eit forslag eg også, men sidan helsa mi ikkje samarbeider for tida, så...
Eg trur eg må sei det slik at eg kanskje blir med, men "it depends".....
Om eg likevel får lov til å stemme, til tross for det usikre, så gjer eg det.
Uansett: Lukke til med avstemming, og diskusjonen kjem eg til å følge med på :-)
Selvfølgelig kan du stemme, Hilda! Stem og delta det du orker.
God bedring!
Her er så mange fine forslag. Alle fikk stemme fra meg unntatt en eller to, som jeg nylig har lest og ikke falt helt for, men som mange andre liker godt. Så da kunne jeg vel egentlig like godt latt være å stemme, men det var spennende å se de ulike forslagene, og det kan vel tenkes at min stemme spiller en rolle.
Vi stemmer vel ikke før i morgen eller enda senere?
Nei, det har du rett i. Ha ha.
Men uansett, desse nominasjonstrådane er jo reine skattekistene av gode lesetips!
Det var vel det jeg ville si.
Jeg vil gjerne nominere Middlesex
av Jeffrey Eugenides - den har fått gode kritikker og den fikk Pulitzerprisen i 2003 - virker veldig spennende syns jeg. Har ikke lest noe av ham før. Den er også en av bøkene i 1001 bøker du må lese før du dør
Interessant nominasjon; en sammensatt roman som jeg gjerne leser! :-)
Nok en gang synes jeg det er vanskelig å komme med forslag. Det er rett og slett alt for mange bøker jeg vil lese :o I tillegg så jeg at en del av dere alt har lest En beretning om blindhet, som var boka jeg i utgangspunktet tenkte å foreslå. Ser også at en annen bok av samme forfatter alt er nominert. Kjærlighet i koleraens tid var også en jeg tenkte på, men den er jo alt nominert.
Jeg endte derfor til slutt med Balansekunst av Rohinton Mistry. Boka er på hele 633 sider, så mulig den blir litt for omfattende? Jeg foreslår den uansett, med bakgrunn i at den har fått så gode omtaler, og at jeg gjerne vil lære mer om India :)
Den første boka i lesesirkelen, Middlemarch, var på 917 sider. Det gjekk jo greit det også.
En nydelig bok som ikke føles som 633 sider. Jeg leser den gjerne igjen :-)
Høres veldig lovende ut, når dere er to som faktisk kunne lest en såpass lang bok på nytt :) Denne må jeg lese uansett skjønner jeg ;)
Det er en fantastisk god bok! Godt forslag:-) jeg leser den gjerne en gang til.
Så bra, da må jeg sette den høyt opp på leselista om den ikke skulle bli valgt til felleslesing :) Hørte om den via ei venninne som leste den før hun skulle på et lengre opphold i India :)
Mitt forslag er Jesusevangeliet av José Saramago.
Den portugisiske nobelprisvinneren José Saramago (1922–2010) er en av mine absolutt favorittforfattere. Saramago har en egen evne til å snu opp ned på oppleste og vedtatte sannheter – hva hvis … Han har en fantastisk observasjonsevne, en underfundig humor og vet å sette tankene i sving.
Om Jesusevangeliet skriver forlaget:
«José Saramagos mest utfordrende og merkverdige bok. Med dyptgående kunnskaper om evangeliene omskriver og gjenforteller han historien om Jesu liv. I forgrunnen står snekker Josef, en mann som pines av skyldfølelse fordi han sørget for å redde sin egen familie unna Herodes. trusler, men unnlot å advare andre med nyfødte guttebarn.
Vi følger historien om Jesu vandring på jorden, med Maria fra Magdalena ved sin side, i møte med mirakelmenn, fiskere, tollere og ikke minst djevelen selv. En historie som kan både provosere og åpne øyne.
Saramago ble innstilt til den europeiske litteraturprisen for denne boken.»
I en artikkel i Aftenposten i forbindelse med nobelprisutdelingen står det: «I Jesusevangeliet fra 1981 reflekterer Saramago over tilværelsens aller største spørsmål. Han lar Gud og Satan forhandle om ondskapens problem, mens Jesus trekker sin egen rolle i tvil og utfordrer Gud.»
Flere av dere kjenner sikkert til Saramagos sparsommelige (he, he) bruk av det lille tegnet punktum. La deg ikke skremme, du kommer fort inn i skrivestilen. Teksten bobler over av digresjoner, anekdoter og fortellerglede. Om han er ute på viddene, tar han oss alltid pent tilbake til historien. Krumspringene og de lange setningene har sin rolle og funksjon.
Svenska akademien sier blant annet i sin begrunnelse for nobelprisen: «Med sine lignelser som bæres av fantasi, medfølelse og ironi, gjør han det stadig og på ny mulig å gripe en flyktig del av virkeligheten».
En forfatter absolutt egnet for debatt i lesesirkelen!
(Og siden jeg bommet så stygt på årstallet i et tidligere innlegg, har jeg denne gangen sjekket :-)
Jesusevangeliet har jeg som e-bok, men har lest bare halve romanen. Veldig bra så langt, så jeg starter gjerne på nytt og leser den sammen med dere.
For flere år siden leste jeg Klosterkrønike, og i bokhylla står Kain. Ulest.
Saramago har en skrivestil og fortellerevne som jeg liker svært godt. Og så er det jo fint at tekstene hans ofte er kontroversielle og skaper debatt.
I kategorien "Nyere verdenslitteratur" foreslår jeg denne gangen Margaret Atwoods MaddAddam, nettopp utkommet i norsk oversettelse. Stort nyere kan det vel ikke bli.
Boka setter punktum for trilogien som innledes med Oryx og Crake og fortsetter med Flommens år. Jeg har lest de to første og likt dem svært godt, men tror det går fint å lese denne uten å ha lest de andre.
Denne gangen vil jeg foreslå ei bok av Salman Rushdie. Har lest Midnattsbarn med stor glede, nå velger jeg boka Skam.
Det er en vittig og hardtslående satire over pakistansk maktkamp, bl.a. med et lett tilslørt profetisk portrett av Benazir Bhutto (Store Norske Leksikon)
Rushdie er en forfatter som frister meg veldig.
Artig at det er fleire enn eg som har lyst til å lese noko frå Sør-Amerika no. Sjølv har eg tenkt ei stund på at eg har lyst til å lese ei brasiliansk bok saman med dykk. Av dei eg har ståande ulest i bokhylla er det berre Francisco Azevedo sin Tante Palmas ris / Livet i et riskorn som eg veit av finnest på norsk, og eg har ein mistanke om at denne kanskje er for "snill" eller enkel for eit felleslese-prosjekt.
Derfor har eg leita litt etter nyare brasilianske forfattarar som har kome ut på norsk, og her, mine damer og herrer, har eg funne fram til det som truleg er ein skjult skatt:
Fallet. Dagboknotater (originaltittel "Diáro da queda") av Michel Laub har fått strålande kritikkar, men trass dette er det berre 12 bokelskarar som har denne boka i samlinga. Ein av dei er Rose Marie, som utover å trille terningkast 6 mellom anna skriv dette:
""Fallet. Dagboknotater." er en bok med umiskjennelige klassikertegn. I tillegg til å være både morsom og provoserende, er dette stor litteratur! Det jeg ble mest imponert over er hvor finslepet og presist han får sagt vanskelig ting uten å overforklare noe som helst."
Boka handlar om ein familie av jødiske innvandrarar, og der bestefaren er ein overlevande etter Holocaust.og korleis dette pregar dei nyare generasjonane. Boka er oversatt av Christian Rugstad, som har fått gode skussmål av fleire av bokelskarane ved tidlegare høve. Så eg har stor tru på at dette vil vere ein innertier for lesesirkelen.
Mitt forslag til Nv3:
Sjansespill av Paul Auster (no.: Paul Auster).
På omslaget til min utgave (Aschehoug, 1992) leser jeg:
"Auster har denne gang laget en slags litterær 'road-movie', hvor han raffinert blander sammen eventyr og poesi med sine europeiske helter Beckett, Kafka og Hamsun og legger til litt av erkeamerikaneren Hawthorne. Endelig føyer han til sitt svært personlige engasjement og sin språklige originalitet. Resultatet er på alle måter rikt og dypt betagende."
Jan Kornum Hansen i Weekend Bladet
The Music of Chance (Sjansespill) er en flott roman og Paul Auster en drivende god forfatter og forteller. Den er dessuten filmatisert :-)
I 1982 fikk Gabriel García Márquez Nobelprisen i litteratur etter storverket Hundre års ensomhet. I 1985 kom den endelig, den første boken etter Nobelprisen, nemlig Kjærlighet i koleraens tid. Ved siden av Hundre års ensomhet betegnes denne romanen som høydepunktet i forfatterens verk. Bokens sjanger kalles magisk realisme. Jeg velger meg derfor Kjærlighet i koleraens tid.
Både Hundre års ensomhet og Kjærlighet i koleraens tid er to fantastisk flotte bøker! Begge blant mine favoritter, og etter min mening godt egnet for debatt i lesesirkelen.
Kjærlighet i koleraens tid har jeg lest så mange ganger at jeg neppe vil prioritere å lese den på nytt nå. Selv om jeg er en svoren tilhenger av gjenlesing.
Hundre års ensomhet er det lenge siden jeg leste, har flere ganger tenkt at jeg skulle ta den frem igjen. Litt dumt kanskje å foreslå to bøker av samme forfatter, så jeg avventer litt.
Jeg har også Hundre års ensomhet blant mine favoritter, en helt fantastisk bok. Og om du fristes til å foreslå den, så må jeg minne deg på at den ble utgitt i 1967. Vi skal jo holde oss til nyere litteratur fra 1975...
Sist sett
