Etter velfortjent suksess med denne, som har handling lagt til öland om høsten, kom Theorin på idéen om å følge opp med tre kriminalromaner til, henholdsvis fra vinter, vår og sommer på Öland. Han lyktes, og de følgende romanene ble også store suksesser.
Det forstår jeg ikke, for jeg syns ikke de inneholder de kvalitetene som får Skumringstimen til å rage opp over det middelmådige: gripende parallellhistorier avdekket med passelig dosert progresjon samt troverdige persontegninger.
De tre siste, hvorav jeg kun har lest en i sin helhet, har etter min mening utydelige persontegninger, og handlingen er på en oppkonstruert måte piffet opp med effektmakeri av paranormal art.
