Romanen ble nominert til The Man Booker Prize i 2014 og er en underlig sak hvor fortellerteknikken gjør at du ikke helt vet hva du leser før langt inn i boken. Likevel føler du deg ikke forvirret, så ikke la deg skremme av den opplysningen.
Hovedkarakteren mistet ikke mindre enn to familiemedlemmer i løpet av kort tid da hun var barn, og som ungdom forsøker hun å forstå hva som har skjedd. Broren er bare forsvunnet, og hun prøver å nøste opp i hva som har skjedd med ham. Dette er ikke en kriminalroman, men heller en bok som viser hvordan en historie kan se helt forskjellig ut sett fra forskjellige personer og også fra forskjellige ståsteder i livet.
Det er mye intertekstualitet i denne, og det at jeg har lest de fleste tekstene det vises til, høyner min leseopplevelse. De som har studert evolusjon og psykologi vil nok kunne kjenne se en ekstra dimensjon, men det er ikke nødvendig med bakgrunnskunnskap for å nyte boken.
Hovedpersonen er kompleks og har en litt skrudd og ofte humoristisk tilnærmelse til livet. Spesielle oppvekstforhold har gjort henne rar og såpass spesiell at hun ikke passer inn noen steder.