Jeg har slaktet mange bøker som andre har elsket. Bøker som har blitt overhyped, altså fått litt vel mye oppmerksomhet og som mange andre har elsket, har jeg som regel ikke likt. Så det er ikke første gang jeg slakter en bok. Jeg slakter heller ikke bøker bare for å være ekkel. Men en mening er en mening. Noen bøker elsker man, mens andre bøker blir ikke så godt likt og det er bare menneskelig:) Og man kan ikke alltid like det samme:) Men det gjør verden bare interessant. Syns delte meninger om noe er mer interessant enn når alle sammen er enige:)
Og det med lynlim var selvfølgelig metaforisk ment, en beskrivelse på hvor tregt lesingen gikk:) Boka var rett og slett kjedelig og ga meg "ingenting". Jeg ble bare glad for å bli ferdig med boka rett og slett:)