Bokelskere.no

Denne boka har ligget på vent en stund - mest fordi jeg forventet så mye fra den. Ut fra alle meningene jeg har hørt om den var jeg sikker på at jeg kom til å elske den eller hate den. De første kapitlene lå det an til å bli det første alternativet. Midtveis holdt jeg på å legge boka fra meg - og etter å ha lest slutten er jeg et sted midt i mellom. Nesten likegyldig. Jeg vet ikke hva som er verst. Boka består av to parallelle historier. Utfordringen med en slik oppbygninger at jeg så godt som alltid ender opp med å foretrekke den ene av historiene og mislike å bli avbrutt av den andre. Denne boken var ikke noe unntak, men et sted midtveis endret jeg mening om hvilken av historiene jeg foretrakk. Boken er ingen klisje, men heller ingen stor leseropplevelse. Historien(e) er på sett og vis overraskende til tider, og jeg er ikke av dem som mener en hver bok bør være troverdig. Likevel synes jeg denne historien mangler substans. Den treffer meg bare nesten - nesten, også leser jeg videre i håp om at jeg skal finne den store leseropplevelsen på den neste siden, eller den som kommer etterpå. Jeg klarer ikke helt tro på personene, noe som for meg er mye viktigere enn å tro på historien. Ser at mange sammenligner denne boka med Drageløperen, men det kan jeg absolutt ikke forstå. Jeg vet det finnes flere oppfølgere, men jeg kjenner ikke noe akutt behov for å lese dem.

Jeg har lest alle bøkene til Cecilia Camartin, elsker de bøkene. Jeg setter meg ned, senker skuldrene og koser meg.