Bokelskere.no

Jeg er blodfan av Skomsvold, men denne boka skuffer veldig. Jeg tror jeg aldri har vært så forvirret noengang som leser. Her er det fostre i poser, albatrosser, snakkende kjønnslepper, et titalls hender som lungetransplanterer, en cricketspillende franskmann.

Det er mulig dette er hyperavansert litteratur, og at innholdet har føket rett over hodet mitt. Åpen for den muligheten, absolutt..

Men sitter igjen med en følelse av "Hva var det som skjedde nå?" Og er overraskende irritert av boka - så den har jo berørt, på et vis. Jeg liker språket til Skomvold veldig godt i Monstermenneske og Jo fortere jeg går - men her er det bare veldig, veldig rart og underlig og svevende. Jeg skjønte rett og slett ingenting av boka.

Ingenting. Nada. Zip. Og det gjør meg sur.

Slutten var vel den delen av boka jeg syns kunne være mest forvirrende og surrealistisk, men i det store og det hele er det ikke noe negativt. Jeg syns det er Skomsvolds styrke at det i store trekk refereres til temaer og situasjoner man kan kjenne seg igjen i, mens beskrivelsene av disse er mer fantasifulle, originale, og i min mening ufattelig vakre. Å ikke forstå absolutt alt ble i mitt hode til positiv undring heller enn negativ forvirring.

Hm. Forvirra jeg også, tenker, dette var vanskelig tilgjengelig. Som deg, kjempefan av Skomsvoll. Etter å ha lest Monstermenneske tenkte jeg skrive til henne, fordi en bok sjelden ha berørt meg så sterkt og jeg følte meg så nær og glad i Kjersti. Gjorde det ikke da... 33 har jeg brukt lang tid på, den tynne boka. Elsker det Skumsvollake språket, de springene setningene som tar deg hit og dit. Men vanskelig tilgjengelig for meg var hun, denne gangen. MEN, her er definitivt kvalitet. Men ikke en bok fo alle, tenker jeg. Blir fryktelig nysgjerrig, hvor er du nå, Kjersti Skomsvoll?

Eg las boka på toget frå Oslo til Trondheim og vart etterkvart begeistra, men ho krev tid, så det er slett ikkje sikkert at eg hadde hatt tålmod nok hvis eg ikkje hadde vore der eg var! Minner meg om språket til Herta Müller faktisk. Eg vart såpass fenga at eg gjekk på biblioteket og lånte Monstermenneske av same forfattar.

Ja, dette er en av de få bøkene jeg kommer til å lese igjen, fordi språket er interessant - og fordi jeg føler jeg gikk glipp av noe vesentlig.

Men inntil videre holder jeg fast ved at jeg syntes den var rimelig dårlig.. :-)