Å lese denne ungdomsromanen var både en fin og fæl opplevelse.
Fin; fordi jeg møtte igjen Samuel fra Ghana som jeg også hadde lest om i boka Barsakh av samme forfatter. Han hadde nå gjort sitt andre forsøk på å komme seg til Europa, skaffe seg jobb og derved en fremtid. Han hadde så langt lykkes, og boka starter med at han oppsøker Emilie i Norge.
Fæl; fordi at selv om selve jegpersonen i boka er en fiksjon, så er det likevel en realitet at mennesker gjennomlever samme type lidelser "as we speak" kun med det som mål å skape seg en god fremtid.
Denne romanen er absolutt politisk, og det var for meg befriende å lese litteratur for ungdom som har et tydelig budskap og tar side i samfunnsdebatten. Jeg leser mye om kjærlighet (vel og bra), Rysjedame#2 leser mye fantasy(også vel og bra), men denne boka tar opp et aktuelt samfunnstema på en forståelig måte for ungdom. Stranger formidler så bra følelsen av å ikke høre til noe sted, ja, kort sagt, ikke finnes:
"Det verket i fingrene. Hadde han vært som alle de andre i byen, da hadde han dratt til legen. Da hadde han fått tatt røntgenbilde av hånden, fått sårsalve, bandasje, en sykemelding, men han er ikke som dem. Fingrene må bare verke, for heller ikke de finnes. Verkingen finnes ikke. Smerten hans finnes ikke."(Stranger, 2014, s. 126)
Denne boka egner seg godt for ungdommer i vgs (som jo er vår målgruppe), den er lettlest, noe som gjør den ekstra aktuell til lesing på yrkesfag.
Hjerteskjærende lesing, anbefales!
Sist sett
