Jeg har tidligere argumentert for lydbøker under bilkjøring. (her) Slik du, klokt, stiller spørsmålet, vil jeg imidlertid moderere det jeg har sagt, for jeg trenger innimellom full konsentrasjon om bilkjøringa, og da skrur jeg av lydboka. Når jeg kjører langtransport er det nydelig å fordype seg i ei lydbok, spesielt på lange motorveistrekk; kjøringa er rutineprega, naturen siger sakte forbi, man har kanskje sett se samme stedene et tre- eller til og med firesifra antall ganger. Man lar en liten del av bevisstheten sveipe horisonten og rapportere avvik. Påvirkningen fra litteraturen kan faktisk gjøre at man - selv etter dager og uker ikke blir så sløv som man ellers - med dagdrømming - kan bli når man kjørere bil aleine over lange strekk.

På trailerkafeen har vi drøfta hva som er det første man gjør når hjula begynner å spinne på glatta. For min del er det å skru av radioen.
På siste tur hadde jeg bestemt meg for å stoppe på en bestemt kaffé. (Vi kan maks kjøre fire og en halv time i strekk). Like før jeg kom til kaffen fikk jeg en telefon. (Ja, jeg har handsfree). Likevel kjørte jeg rett forbi kafeen. (Noe som også viser at det for erfarne sjåfører ikke er det å holde telefonen i neven som tar konsentrasjon, men samtalen.)
Konklusjon: lydbok er fin til langvarig rutinearbeid som gjør at en kan konsentrere seg om boka, men en sikkerhetsrisiko når situasjonen krever full kons.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågMarenHilde H HelsethBård StøreDemeterPiippokattaIreneleserLilleviHarald KAnitaKirsten LundNicolai Alexander StyveLesevimsaNinaEivind  VaksvikBritt ElinEgil StangelandAlice NordliPer Åge SerigstadsiljehusmorLene Nordahlingar hTone Maria JonassenSigrid Blytt TøsdalLars Johann MiljeAnita NessBeathe SolbergBerit RAnn ChristinSynnøve H HoelCamillaMarit AamdallittymseIngebjørgDaffy EnglundFiolIngeborg GElisabeth SveeHeidiEirin Eftevand