Er nettopp ferdig med å lese Glassblåseren fra Murano. Eg likte boka godt. Minte om Øya når det gjelder sjanger. Hovudpersonen her forlet også eit mislykka ekteskap og reiser for å finne røter, i dette tilfelle ein berømt forfader i Venezia. Historia her foregår på to tidsplan. Vi lærer en hel del om Venezia, Murano og glasblåsing på 1600-talet. Men først og fremst gir forfattaren oss ei god og underhaldande historie fylt med intriger, lidenskap og kjærlighet.
Viser 3 svar.
Jeg har nettop lest denne, og det var ikke mere enn en ok leseropplevelse. Det mest positive var at jeg fikk veldig lyst til å reise til Venezia og Murano! Historien var ganske enkel og forutsigbar, og jeg satt med endel spørsmål om ting på slutten. Hvor ble det av rivalinnen, for eksempel? Nei, denne går i glemmeboka.
Morsom parallell du trekker til "Øya", som jeg ikke hadde tenkt på. Jeg synes for øvrig at "Øya" var litt bedre enn "Glassblåseren fra Murano". Der gravde forfatteren seg litt lenger ned i persongalleriet, og jeg synes også at den var mer gjennomarbeidet. Dessuten traff historien meg mer. "Glassblåseren" ble jeg nysgjerrig på fordi handlingen foregår i Venezia, en by jeg aldri blir ferdig med. ;-)
Jeg ble også nysgjerrig fordi handlingen foregår i Venezia. En by jeg har vært fasinert av siden barndommen og også besøkt noen ganger i ungdommen. Veldig all-rigth bok synes jeg. Er litt i tvil om jeg skal gi den terningkast 4 eller 5. En kan ikke se helt bort fra at en av grunnene til at jeg likte boka så bra, er at jeg kjenner litt til Venezia. Da blir det nok en 4`er foreløpig.
Hopper nå over til boka " Der lyset slipper inn" av Gabriel Michael Vosgraff Moro. Handlingen i denne boken er jo også lagt til Venezia. :-) Ser dere trekker en parallell mellom boka "Øya" og " Glassblåseren i Murano". Jeg likte klart best sistnevnte.