Begynte å lese denne boken rett etter at jeg hadde avsluttet Hundreåringen.., det var for tidlig.
Føltes som jeg gikk rett inn i det samme universet, som akkurat da var avsluttet. Elsket Hundreåringen... fikk følelsene av å lese den samme boken på nytt. Men etter å ha lest et par, tre helt andre typer bøker, var jeg igjen klar for nye eventyr med Jonas Jonasson ;-). Og jeg har hygget meg, humret og ledd. Og jeg tar av meg hatten ( om jeg hadde hatt noen), for denne forfatterens frodige fantasi. Vil vel si at den første boken var bedre, men slik føles det jo ofte når påfølgende verk er bygget rundt samme ide'. Men Analfabeten er herlige i sin totalt løsslupne frodighet. Her er ingen grenser for hva som er mulig eller logisk, og det er bare å gi seg over. Men dersom forfatteren skulle ha enda flere usannsynlige historier og bomber på lager, tror jeg nok at jeg for min de lar de ligge - ganske lenge .....
Sist sett
