Bokelskere.no

”Mysteriet”, Vidar H. Andersen
En barne- og ungdomsvenn, klassekamerat, gjorde det med sin samboer, først med ei flaske i hodet, så hagleskudd i brystet - på kloss hold.
En romkamerat i militæret gjorde det, med sin hybelvert, med øks - delte hodet.
En jeg traff gjennom en fritidsaktivitet gjorde det, med sin eks, med grovkalibret gevær fra langt hold, gjennom sitt tidligere soveromsvindu.
Hvem som begår drap kan være vanskelig å si på forhånd, ikke engang etter de er dømt kan vi være helt sikre – las noe om Torgersensaken senest i dag. Hvem som dreper hvem er et mysterium, og fylt av tilfeldigheter.
Tilfeldigheter er også noe vi alle opplever. Jeg kjørte, sånn rent tilfeldigvis, gjennom Oslo 22.juli 2011. Først slapp jeg utrykningskjøretøy forbi meg, så begynte de å stoppe bak meg for å hjelpe folk – først etter at vi hadde kjørt forbi regjeringskvartalet og møtte ambulanser skjønte vi at vi var på vei bort fra noe vi antok ville være en historisk hendelse. Vi stoppa og plukka glassbiter fra dekkene og oppsøkte steder med internett for å finne ut hva som foregikk.
Hvis en forfatter hadde skrevet en thriller om det som skjedde 22. juli, før det faktisk skjedde, hadde jeg dømt det som usannsynlig og dårlig splatterlitteratur. Nå er jeg litt mer tilbakeholden med å si det – man kan aldri vite. Virkeligheten kan være både grusom og tilfeldig.
Det er med det bakteppet jeg leser denne boka, så hva som er hva i denne boka skal ikke jeg bedømme. Men som leser vil jeg si at den var veldig fengende etter en litt bevist konstruert dårlig start fra forfatteren: noen beskrevne liv, et drap, en etterforskning og en rettssak – alt full av små hull som leseren skjønner at det er disse hullene boka egentlig handler om. Det er kanskje krim – jeg vil kalle det en thriller, men ikke la oss henge oss opp i det.
Det er veldig god driv i boka, som tar veldig godt opp dagens tidsånd; i at de som ikke er akkurat som flertallet, som kaller seg normalt, lett kan bli satt utenfor. Det kan være de som er dumme, stygge eller fete, men også de som er flinke. De kan faktisk være for flinke. Dette har vært heftig diskutert her i hjernehovedstaden Trondheim. Den tar også veldig godt for seg hva vi kan finne ut av hverandre hvis vi er på nettet – gjerne utstøtt og har større hjerne enn omgangskrets. Hva ensomme ulver kan bruke sine ferdigheter til, har jeg beskrevet lenger oppe.
Har selvfølgelig googla forfatteren, og etter det tar jeg for gitt at de tekniske beskrivelsene holder vann. Her leverer han i bøtter og spann, så den delen av boka likte jeg veldig godt – skulle bare ønske at han kunne begrensningens kunst litt bedre, ikke på data, men dette med drama, tråder, nære relasjoner, kjellerlemmer og drap. For meg ble det litt mye kjellerlemmer, tråder og tauverk, som han fikk til å henge sammen til et fint nett – det er ikke det. Ikke falt han gjennom selv heller, men for meg kunne han godt ha redusert trådene noe, og redusert lengden på boka. Da hadde den blitt langt bedre, men det er nerve hele veien inn, så han er god på å holde spenningen oppe. Jeg las eboka. Ser at papirutgaven den er oppgitt til 561 sider, og ble egentlig litt overrasket at den var så lang, for det er et vanskelig format så lenge det ikke er en historisk roman – synes jeg.
Men det var meg. Har fått med meg at det er mange som liker innestenging, drap, kniver og smygtitting, og alle dere vil nok like den bedre enn meg.
Leseopplevelsen var kjempestor, da boka handler mye om både fildeling og FB, og jeg samtidig hadde gleden av å drøfte ”mykje og ymse” med forfatteren på nettet samtidig. Artig. Tror ikke det har påvirka ærligheten i det jeg skriver, da jeg liker å være tro mot min egen magefølelse.