Bokelskere.no

Det var utrolig forfriskende å bli berørt av rettferdig harme, beskrivelser fra havnearbeidermiljøet etter "Wire", fri flyt av arbeidskraft, solidaritet og tidvis glitrende formuleringsevne. Så kort at man kan lese den på en liten ettermiddag. Denne boka ble jeg veldig glad for. Den ble anbefalt her på Bokelskere, i tråden om arbeiderlitteratur. Det er den også. Håper riktig mange vil lese den.

Istemmer din anbefaling! I tillegg til at han forteller om arbeidsforholdene for de timelønte arbeiderne på havna (og sikkert mange andre steder), så får han også på de få sidene fram hvilken klassereise han selv gjorde, opp til middelklassen og tilbake igjen. Vi får et innblikk i et miljø der man ikke har så mange valg, og du må være sterk for å greie å overleve.

Yarden er den første boka i en trilogi. De to andre heter Og alt skal være kjærlighet og En hjemby.

Nå har jeg også lest Yarden. Har også lest omtaler av den fra ulike aviser. Det mest overraskende i mottagelsene er for meg at noen er overrasket over at dette arbeidslivet med uverdige lønns- og arbeidsvilkår, bemanningsselskaper og timearbeid eksisterer og er vitalt. Det viser at avstandene mellom folk sosialt og økonomisk øker i de nordiske landene. Vi lever side om side, men vet lite om hverandres liv. Dagbladet tror jeg det var skrev at den måtte føre til endringer. Det synes jeg er naivt, for dette er jo en politisk villet og styrt utvikling. Siden denne kom har det bare blitt mer av dette både i Sverige og Norge. Vi er midt oppe i en debatt i Norge der de blåblå, Venstre og kanskje KrF vil ha større åpning for vikarbruk og midlertidige ansettelser. Vi er del av et felles arbeidsmarked med EU og EØS- land, målet med det er mest mulig fleksibilitet og konkurranseevne sies det. Lunberg beskriver hvordan det fungerer. Innsparinger (økt konkurranseevne) besørges ved å si opp fast ansatte og leie inn arbeidskraft i deres sted på måneds-,ukes-, dags- og timebasis (fleksibilitet). Lundberg beskriver fattigdommen som lever i symbiose med dette systemet og anslår at 16% av ungene i Malmø vokser opp i fattigdom.

Det er nok ikke så overraskende at rettigheter som vi lenge har tatt for gitt, ikke er vunnet engang for alle, og at det er stadig flere som faller utenfor det velordnede arbeidslivet - også her i Norge. Jeg tillater meg å sitere fra et innlegg fra Odin Kristoffersen i en annen tråd:
Hva så med dagens norske arbeiderklasse - som i så liten grad gjenspeiles i litteraturen? Det er nok mange grunner til det. En kraftig høyrevind har blåst og blåser friskt. En annen grunn kan være at stadig større deler av den arbeiderklassen vår velstand hviler på befinner seg i Kina og andre deler av tredje verden. Ut av syne ut av sinn. Den delen som befinner seg innenfor landets grenser blir stadig mindre etnisk norsk - og stadig mer uorganisert? Det siste lurer jeg på, men når jeg serverer min kone kaffe i heimen skjer det alltid på svensk.
Sommeren 2013 lastet jeg på en fabrikk i Moss. Kun en i lossegjengen var norsk, alle var innleid fra et bemanningsbyrået, to mann blei sendt hjem mens jeg venta på lasset mitt fordi det var lite å gjøre = null betaling. Den ene blei forbanna, men fikk beskjed av formannen (fra Serbia) om at det ikke var lurt, for da fikk han aldri komme tilbake.

Vi har de siste årene stadig lest om opptøyer i Malmø, særlig rundt bydelen Rosengård hvor Kristian Lundberg bodde under oppveksten. Når man ser litt hva som ligger bak, og ser at forskjellene øker, er det kanskje ikke så rart at det utvikler seg subkulturer som reagerer med vold.

Enig. Nei, det er ikke det. Derfor er også denne boka viktig. Hadde forskjellene mellom folk vært mindre og båndene mellom folk vært sterkere så ville ikke kultureliten vært overrasket eller brukt beskrivelser som at Lundgren beskriver en virkelighet vi ikke tror eksisterer osv :) (ikke direkte sitater og bare på husk det jeg leste i diverse anmeldelser.)