For en glede å igjen vandre gjennom Barcelonas gater og trange smug med personene fra Vindens Skygge og Englenes spill. Jeg kom kanskje aldri helt tilbake til den spesielle stemningen jeg hadde da jeg leste Vindens Skygge, det kan kanskje skyldes at det nettopp var første gangen jeg gikk inn i dette magiske universet, og det jo alltid noe med den første gangen.... Minnet om stemningen var som sagt der, men må innrømme at mye av historien hadde falmet litt i hukommelsen etter mange år. Så det ble skumlesing i de to første bøkene - underveis mens jeg leste Himmelens Fange. Det var jo bare hyggelig, og gjorde at helhetsopplevelsen ble god. Nå venter jeg spent på en fortsettelse, - og det er vel å håpe at det ikke blir så lenge til at jeg må skumlese alle de tre foregående. Ikke at det er noe stort problem - for så vidt :-)
Sist sett
