Bokelskere.no

Vi har valgt Bulgakovs roman Mesteren og Margarita som tredje bok ut i lesesirkelens felleslesing.

Jeg har opprettet denne tråden slik at vi kan skrive innlegg og diskutere generelt om Michail Bulgakov og hans forfatterskap (inkl. BOK NR. 3, tilblivelse, resepsjon etc.)

Velkommen med synspunkter, opplysninger og debatt-temaer.

Diskusjon om romanen:
(1) Lesesirkel. BOK NR. 3. "Mesteren og Margarita". FØRSTE DEL

(For mer generell informasjon om lesesirkelen gå til:
Lesesirkel på Bokelskere.no (TRÅD 2)
og klikk deg evt. videre til andre tråder).

Mesteren og Margarita: første diskusjonstråd (av 2):

(1) Lesesirkel. BOK NR. 3. "Mesteren og Margarita". FØRSTE DEL

s 13 i Marietta Tsjudakovas Mikhail Bulgakov:

" ... Hans ironi fløt stadig sammen med de dype følelsene. Hans vidd traff målet. Det kunne av og til være giftig og bitende, men aldri plumpt. Han foraktet ikke menneskene, men han hatet arroganse, treghet, ensformighet, trivialitet, karrierejag, manglende åpenhet og løgn. Løgnen hatet han, samme hvilken form den antok: I handling, krypende underdanighet, ord og endog i geberder. Selv var han dristig og helt konsekvent i sine syn. Usannhet kunne for ham aldri bli sannhet. Tappert og selvoppofrende gikk han den veien han hadde valgt.

Fra det første utkastet til en Bulgakov-biografi som P. Popov skrev."

Min utgave av boken ble gitt ut av De norske Bokklubbene i 2005, og jeg husker jeg kjøpte boken på bakgrunn av sitatet fra Morgenbladets anmeldelse "...kanskje den største roman i vårt århundre."
Jeg tolket sitatet som at boken var kåret til den største roman i århundret, og syntes det var så merkelig at ingen i min omkrets hadde hørt om boken eller forfatteren. Heldigvis innfridde den alle mine forventninger, og jeg gleder meg til å lese den igjen.

Da jeg tok fram Mesteren og Margarita var det festet en post-it- lapp bak i boka.

Der stod skrevet: "Lest 1. - 4. mai 2000."

Det virker nesten utrolig at jeg leste denne romanen på så kort tid. Jeg er ingen hurtigleser.
Det skal bli fint å bruke lenger tid denne gangen, spesielt når jeg kan være med på en felleslesing.

Det stod litt mer på lappen:
"jfr. Bokvennen nr. 2 - 2004"

Jeg fant fram dette nummeret av tidsskriftet, og på side 14 er det en artikkel av
Erik Haakon Egeberg:
Michail Bulgakov - mesterromanens mester.

Jeg har lest denne artikkelen, og den kan anbefales på det varmeste som relevant sekundær-lektyre for Mesteren og Margarita-lesere.

Jeg siterer litt fra slutten av artikkelen:

blant de mange rableriene på veggen til "Bulgakov-huset" på Sadovaja-ringgaten kan man lese: "Bulgakov har levet - Bulgakov lever - Bulgakov vil leve". Den formelen ble ellers brukt kun om Lenin; i dag mener nok mange russere at skriften på veggen er sannere.
Men Bulgakov er også død. Han ligger begravet på Novodevitsjie-kirkegården i Moskva, og på graven står en sten tatt fra gravmonumentet til Gogol, selve urfaderen for den russiske fantastiske litteratur. Det kunne ikke passet bedre.

Da har jeg lest ut kapittel 14, og nå skjønner jeg hvorfor jeg leste hele romanen i løpet av 4-5 døgn for temmelig nøyaktig 14 år siden.

Mesteren og Margarita er en skikkelig page-turner (nynorsk).

Jeg har nå lest Erik Egebergs artikkel «Michail Bulgakov – mesterromanens mester». Er enig med deg Kjell, dette er interessant bakgrunnsstoff. Ikke nødvendigvis for å forstå «Mesteren og Margarita», for det finnes, som Egeberg skriver, flere svar på hvordan boken kan forstås. Artikkelen gir oss innblikk i Bulgakovs liv, de forholdene han arbeidet under, og hvilke problemstillinger som opptok han. Alt dette åpner for nye perspektiv i lesingen.

I artikkelens nevnes også hans «Fatale egg», som jeg har på ønskelisten etter Karin Jensens varme anbefalinger. Jeg fikk ikke mindre lyst til å lese den etter dette!

Tusen takk for anbefalingene, Kjell og Karin. Og all honnør til biblioteket! Etter litt leting fant den velvillige bibliotekaren frem til Bokvennen litterært tidsskrift nr. 2, 2004, og etter vel ett døgn får jeg en kopi av artikkelen inn på min pc. Super service!

Spørsmålet er om denne boken egentlig hører hjemme i kategorien nyere verdenslitteratur? Den ble riktignok utgitt i 1973, men den ble i utgangspunktet skrevet i tidsrommet 1928-41.

Det er ikke så viktig, men av hva jeg har lest så er det to forskjellige utgaver som er oversatt til norsk. Den fullstendige romanen ble først utgitt i Sovjettunionen i 1973, så den norske førsteutgaven er derfor heller ikke fullstendig. Den norske utgaven oversatt i 1995 derimot, er oversatt fra den fullstendige utgaven.

Dette kan jo også skape noen interessante vinklinger i felles-lesningen.

Som forslagsstiller føler jeg meg litt "skyldig", men dette var jeg ikke klar over. Hadde det kommet frem før vi stemte, kunne vi ha vurdert om Mesteren og Margarita var kvalifisert. En lærdom til neste gang vi skal velge bok ...

Den er absolutt innenfor, på denne måten får vi litt av begge deler :-) Det mest naturlige, som poengtert i tidligere svar, er jo å se på utgivelsesdatoen.

Ikke noe å tenke på synes jeg:) Hadde jeg følt det veldig viktige ville jeg sagt i fra. Jeg ble veldig fascinert av MogM da jeg leste den for rundt 3 år siden og jeg synes den er et godt valg for felleslesning. Den peker også på alle måter framover. Fordi om muren har falt virker boka skremmende tidsriktig også i dag. Den er lagt til en bestemt tid, samtidig sier den mye om makt til alle tider.

Denne boka er litt spesiell med tanke på dette.
Fra Wikipedia: Boken ble påbegynt i 1928, og han skrev på den frem til sin død i 1940. Romanen ble fullført av hans kone 1940 til 1941, men ble ikke utgitt i sin helhet i Sovjetunionen før i 1973.
Det var grunner til at den ikke ble utgitt.

Fra Wikipedia : Hans kone avsluttet romanen for ham mellom 1940 og 1941, men måtte vente med å få utgitt den etter et råd av en venn av forfatteren som mente det var for tidlig å gi ut romanen, og at og at en måtte vente minst 50-100 år før Sovjet vil kunne godkjenne romanen. 25 år senere ga den konservative avisen "Moskva" ut romanen mellom 1966 og 1967. For første gang fikk omverdenen vite om romanen og den ble raskt oversatt til mange språk, deriblant til norsk i 1967. Men denne romanen var ikke den hele og fulle utgaven, som kom ut i 1973.

Jeg synes den holder seg innenfor, med de utfordringene både mannen og boka hadde i Sovjetunionen.

Tenkte det jeg også. Også har jeg også tenkt at med den entusiasmen lesesirkelmedlemmene har for eldre litteratur så blir det lite samtidslitteratur;) Men så ble jeg jo "beroliget" av forrige bok.

"den entusiasmen lesesirkelmedlemmene har for eldre litteratur".
En smule generalisering i det utsagnet. Mener jeg.

Og hva er definisjonen på samtidslitteratur?

For meg virker det som dere har interesse for både samtidslitteratur og eldre litteratur.
Og nå blir jo den interessen ivaretatt.

Min intensjon da jeg startet denne lesesirkelen var å velge hovedverker fra verdenslitteraturen (utenlandsk og norsk, eldre og samtids-) til felleslesing, men jeg synes at opplegget fungerer bra slik det er nå.

Det blir passe strukturert når vi har fire kategorier bestemt ut fra både geografi og tidsepoke.

Det hadde forresten vært interessant å prøve en felleslesing i en annen sjanger enn romansjangeren.
Har faktisk tenkt å foreslå et verk som ikke er en roman som BOK NR. 4.

Skulle eg ha sett opp epokane, ville eg ha tenkt som Strindin. Om eit verk etter 1990 har motiv frå samtida eller ikkje, synest eg ikkje speler noka rolle, sidan alle forfattarar likevel skriv om samtida si (jf. Georg Johannesens utsagn om at Kristin Lavransdatter handlar om problem med "pikeoppdragelsen" i Homannsbyen i 1880-åra). men nå har kjell k sett opp grenser, og da lèt vi dei vere som dei er.

Eg reagerte med éin gong på at Mesteren og Margarita kom som framlegg til litteratur frå tida etter 1945, men eg har ikkje fått skrive om det får nå. Eg ser at andre heldigvis har gripe fatt i dette - forholda i Sovjetunionen var i trettiåra slik at Bulgakov ikkje fekk gitt ut romanen. uansett om kjell k seier at det er vanleg å sjå på utgivingsåret, er det nok vel så vanleg å rekne *Mesteren og margarita" som mellomkrigslitteratur, Viktigare enn når ei bok er skriven og når ho er gitt ut, er det vel om ho er interessant å lese og diskutere!

Utan at eg vil bruke tid på formelle sider ved lesesirkelen: Det er da gitt ut så mange gode skodespel, diktsamlingar, novellesamlingar og sakprosatekster at vi sjølvsagt må lese andre bøker enn romanar!

(Glemte dette i svaret under)
Samtidslitteratur ja. Jeg kan bare synse og tror ikke jeg hadde en mening da det ble bestemt. Jeg tror 1990 - dd eller noe lignende ville vært naturlig for meg å tenke. Så er jeg fornøyd med kategorien slik den er. Blant annet fordi forrige bok jo viste at vi er rede til å ta i bruk hele tidsspennet. Med "min" definisjon her ville samtidslitteratur blitt kraftig favorisert. Spent på hva du vil foreslå og leser gjerne andre tekster enn romaner.

Jeg tror UiO bruker 1990 som tidsskille når de definerer samtidslitteratur, men i tillegg skal visstnok denne litteraturen også omhandle samtiden.
Med en slik definisjon vil ikke Himmelrike og helvete være samtidslitteratur. Den kan vel nærmest karakteriseres som en historisk roman.

Tror vi holder oss til årstallet (årsskiftet 1945 / -46), ellers blir det nok enda mer komplisert 0g vidløftig.

Ja, det var ment som en generalisering:)! Du er kjent Hamsun-leser, mener du hadde Ibsen-tråd også (?) som fikk meg til å lese Vildanden og etterpå Genanse og verdighet. Karin Jensen leser mye eldre litteratur, Lillevi likeså, KjellG forbinder jeg med DQ osv osv. Og alle har inspirert meg. Jeg er historiker av utdanning og liker ofte at det handler om fortida eller er fra fortida. Men som du påpeker har det både for meg og de fleste av dere andre en tendens til å bli litt lett blanding på leselista. Håper ingen tar seg nær av at de nevnes med navn. Det er godt ment:)

Det stemmer nok, både når det gjelder Hamsun og Ibsen-tråden.
(Gjen)lesingen av Vildanden fikk meg også til å lese Genanse og verdighet.
Det er merkelig:
Genanse og verdighet er ikke en gang nevnt i Vildanden. Av åpenbare grunner.

Eg har tenkt litt i same baner, det er jo eit grensetilfelle, men eg har kome fram til at det må vere rettast å ta den med i denne kategorien. Manuskriptet blei jo egentlig, sjølv etter 12 års arbeid, aldri ferdig før forfattaren døde, noko som skjedde drygt 5 år før det årsskiftet vi har satt som grense for nyare vs eldre litteratur. Det er ikkje godt å seie kor lenge Bulgakov ville ha holdt fram med å arbeide med det dersom han hadde levd.

Så må ein også ta i betraktning at det på generell basis uansett ikkje er urimelig at det kan gå 5 år frå eit manuskript er ferdig til det blir publisert, i alle fall for ukjende forfattarar eller for manuskript som forlaga ikkje har trua på.

Tja, det er vel ganske vanlig å bruke utgivelsesåret når man skal tidfeste et nyere verk.
For (svært) gammel litteratur, prøver man vel mer å finne ut når den ble skrevet.

Tror faktisk jeg nevnte noe om det da jeg laget disse fire kategoriene ("utgitt etter 1945").

Ellers er jo årstallet 1945 litt tilfeldig valgt, men vi må ha noe å gå ut ifra.
Det ble faktisk litt diskusjon da vi skulle kalle det "etterkrigslitteratur".
Noen mente at denne litteraturen omfattet bøker som ble utgitt / skrevet i tidsrommet
1945-1965.

Jeg synes det er greit å vite litt om bakgunnen for boka, derfor deler jeg denne linken med dere Mesteren og Margarita - Wiipedia. Under kapitlet "Handling" står det noe om romanen, så for dere som ikke vi vite noenting bør dere kanskje ikke lese det.
For min del har jeg god nytte av å lese om boka og forfatteren på forhånd. Den kunnskapen tar jeg med meg under lesningen av verket, har mange ganger hatt god nytte av dette. Føler på ingen måte at det blir "avslørt" noe vesentlig, tvert imot, kanskje kan det gjøre det lettere for meg i forhold til å forstå den.
Mesteren og Margarita blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by
Dagsavisen - kultur, har også noen betraktninger om boka fra 2010
Nå kan vi både lese boka og følge med på serien.