Bokelskere.no

Jeg liker når det er litt grøss og gru i krimbøkene. Jeg har 1 bok av Agatha Christie, likte den ikke, kjedelig til tusen. Har prøvd å lese noen fler men fullførte sikkert ikke. Ei heller liker jeg Poirot, gidder ikke å se filmene om ham engang. Det blir for tamt for meg, men vi er alle forskjellige.
Italiensk krim: Donna Leon som skriver fra Venezia er god. Og en eller annen WIlson som skriver fra Portugal og Spania er også bra.

Det artige med Robert Wilson og hans småbestialske halvbrutale krim, han er engelsk og bosatt i Portugal... Han skriver vanvittig bra... Prøv å lese en Wilson og en Nesbø rett etter hverandre - enorm klasseforskjell!

Har heller ikke forsøkt det trikset, men jeg har med ett unntak tror jeg, lest alle Wilsons bøker på original språket. (dvs engelsk).

Ja, jeg vet at han er engelskmann og bosatt i Portugal og jeg liker bøkene hans veldig godt. men jeg har aldri prøvd å lese Nesbø og ham etter hverandre det er sikkert veldig kvalitetsforskjell. :)

Ja, mange innfallsvinkler, men jeg er over bevist om at voldelige PC-spill og filmer er mye farligere for unge sarte sjeler enn bøker. Ikke sikkert engang at det behøver å være unge, sarte sjeler.

Tja, tror ikke bøker, (dvs krimbøker), bidrar til mer vold i samfunnet. Ei heller pc-spill eller tv serier. Jeg tror nok at vi finner de fleste årsakene i samfunnet selv, virkeligheten er mye værre enn noe en forfatter klarer å koke i hop. Stort sett i alle fall.

At det skrevne ord har påvirkning på sammfunnet og enkeltmennesker, er likevel absolutt riktig.

...men jeg lurer nå på innimellom hva som tigger enkelte mennesker og som får dem til og "snappe"?

Klarer vi å finne ut av det så tror jeg vi blir veldig, veldig rike. De fleste av oss opplever vel fra tid til annen å klikke, enten det er junior som for nte gang nekter å gå på badet å ta på seg pysjen. Derfra til å begå massemord er det likevel ganske langt og veldig mange faktorer spiller inn... En veloverveid, planlagt handling om enn aldri så villfaren er noe helt annet enn en psykotisk mann med kniv. De klikker forsåvidt begge, men på veldig forskjellig vis - såvidt jeg kan bedømme og jeg er ikke utdannet i den rettning.

Dette er noe forskere har forsket på i mange tiår uten å egentlig finne X-faktoren. Arv (gener) og miljø (bl.a. misbruk og voldelighet i oppveksten), hjerneskader og rus er noe av det som spiller inn. Personlig tror jeg de fleste av oss kan "snappe" om vi befinner oss i en situasjon der vi blir presset. Her snakker jeg selvfølgelig om ekstreme situasjoner, ikke en stresset hverdag. Om du snakker om massemordere eller såkalt "spree-killings" så tror jeg dette er mye mer komplisert enn påvirkning fra voldelige filmer, bøker eller spill.

Det er sikkert Nattsvermeren, filmen du henviser til. Joda, en riktig så spennende film, men jeg likte boka bedre.

"Nattsvermeren", tenker jeg den heter, tenker også at siden du fortsatt har filmen liggende, så har du noe til gode. Fantastiske skuespillerprestasjoner, sikkert Oscar-statuetter for hva jeg husker.

Hei! Det er et viktig tema du tar opp! Det er trist at det er så mye brutalitet i litteraturen,men det er nok dessverre et virkemiddel som er kommet for å bli.Tror en av årsaken er at vi blir "matet "hver dag gjennom media av all den brutaliteten som finnes i virkeligheten,og da føler kanskje forfattere at de må "ty" til enda mer ekstreme voldsmetoder gjennom ordene sine for å forsterke leserene inntrykk.Selv har jeg lest mange bøker av norske krimforfattere,så jeg forstår godt hva du mener.Jeg som er godt voksen klarer å ignorere all den beskrevne volden,men det er urovekkende når jeg hører at det er barn helt ned til 10-12 års alderen som har lest mange av de samme bøkene.Det er klart at dette er noe som vil "legge" seg på et barnesinn og også mange andre sinn som ikke klarer å skille fantasi og virkelighet!

Du har et vesentlig og godt spørsmål der!

Svært mange blir berørt av vold og overgrep i dagens samfunn enten som ofre eller pårørende. Forfattere bør ikke snevre lesekretsen sin bare for å få "leve ut" noen mørke sider. Det er en balansegang mellom det fascinerende og frastøtende. Som ung mistet jeg nok litt naivitet gjennom litteraturen, ettersom jeg begynte å innse at vanlige folk kan ha ganske stygge hensikter, eller bare stygge tendenser i karakteren, som i verste fall kunne slå ut brutalt. Men da var jeg alt gammel nok til å ta avstand fra bestialiteter jeg leste om. Bekymringsfullt dersom unger tror sånt er normalt...!