Jeg er helt enig med deg i at dette er en viktig bok som tar opp flere viktige saker som ikke er bra, men det er også viktig å være klar over at forfatteren har et politisk syn (Hvertfall det man kan tolke siden hun jobber i Manifest), og går nok etter å få bekreftet alle fordommene sine. Og mange av dem stemmer dessverre.
Det som jeg synes er dårlig med boka, er at hun så og si ikke nevner noe om hva som er bra, men fokuserer kun på negative ting. Man vil derfor kunne skrive slike om nesten alle jobber (der man er lønnsmottakere) hvis man leter godt nok. Dette synes jeg er svakheten med boka.
Mellomlederen blir fremstilt som tidvis ond. Om vedkommende er det vet ikke jeg, men det hadde vært spennende å hatt noen kapitler der man så verden fra hennes side. Om forfatteren har et horn i siden til det private næringsliv vet jeg heller ikke, men hadde man skrevet en tilsvarende bok fra et gjennomsnittlig norsk sykehjem hadde det nok lignet en del.
En annen av grunnene til at jeg er litt kritisk er at jeg har jobbet som leder i mange år, og det er ikke slik at arbeidstakere alltid er flinke, pliktoppfyllende og fulle av samvittighet som i denne boken.
Men det er alt i alt bra at slike bøker skrive slik at vi kan ha debatter om hvordan vi skal løse samfunnets utfordringer, men ikke noen sekser fra meg. For meg ble dette en firer. God flyt i språket dro opp.
Viser 3 svar.
Du har helt rett i det med måten mellomlederen er fremstilt og ikke minst det med at hun kun nevner negative ting- men det er jo det som er hovedmålet hennes med denne boken også. Så jeg forstår at hun av den grunn valgte å kun fokusere på det.
Men dette var følelsen jeg hadde rett etter at jeg leste boken, og ut i fra kommentarene dine så burde jeg heller tatt meg litt tid til å tenke kritisk i ettertid :) Takk
Det er lett å la seg rive meg, spesielt når noe fremstilles som at dette er slik det er, som det gjøres i denne boken. Men for all del, det er bra og viktig at slike bøker skrives. Det er mange drittsekker der ute som søker seg til sjefsstillinger, og behandler folkene sine dårlig.
Og man kan si mye rart om Thon som eier hotellet som det ble jobbet på i dette tilfellet. Dog er han en veldig hyggelig mann om man får han på tomannshånd.
Barbara Ehrenreich har skrevet flere bøker av denne typen fra USA, der dette er et vesentlig større problem. Kan absolutt anbefale å lese henne, hvis du har lyst til å lese om dette temaet.
Det bør også nevnes at Dagens Næringsliv hadde en stor reportasje fra City i London, der det er vanlig at interns jobber opp mot 20 timer om dagen, 6 dager i uken. De tjener bra, men utsetter seg selv for stor belastning. Dog gjørs dette helt frivillig, og med tanke på arbeidsløsheten i dagens Europa, fremstår dette som lukrativt.
Tusen takk, og fikk veldig lyst til å lese noe av Barbara Ehrenreich, og hadde vært ypperlig å sammenlignet noe av hennes arbeid med denne boken til bokanmeldelsen min. Stor tusen takk :)!