Det er jo en helt særlig sak, det! Nettopp det du reagerer på med denne boka, var hva jeg elsket. Men hvis man misliker sterkt selve ideen bak denne og de følgende bøkene i serien (dvs. at det blir for intimt og at man misliker utleveringen av andre mennesker ved fullt navn), så er det kanskje ikke disse bøkene man skal bruke tiden sin på fremover?
Viser 7 svar.
Jeg hadde jo selvsagt fått inntrykk av at den var nær men jeg hadde ikke tenkt meg at det var så nært! :) Synes faktisk det ble litt flaut.
Noen ganger er det slik. Det var slike følelser jeg fikk da jeg leste "Jeg er brødrene Walker" av Kjærstad. Det var flaut og pinlig. Ikke nødvendigvis fordi det var så nært, men mer pga. innholdet i denne boka. At vi får så forskjellig ut av bøkene mener jeg bestemt skyldes at det egentlig ikke finnes noe "fasit-svar" på hva som er gode eller dårlige bøker (men med et visst forbehold om at det - i alle fall i mitt hode - finnes en nedre grense for hva jeg i det hele tatt anser som godt skrevet). Jeg kan helt uten problem erkjenne at en bok er godt skrevet, uten at jeg nødvendigvis liker den eller at den gir meg noe som helst.
Og jeg er sikker på at vi begge ikke fatter hva den andre synes var flaut hehe
Men er det ikke spennende at vi har så forskjellig oppfatning av de samme bøkene da? ;-) Det ville blitt veldig lite spennende om alle var enige i alt. Vi har med oss ulike ting i bagasjen, og det er ganske enkelt ikke de samme tingene som trigger hos alle.
Jeg synes jo at nettopp Min kamps styrke er at forfatteren er så til de grader utleverende. Og ikke sjelden (spesielt i den første boka - jeg har bare lest to av bøkene foreløpig)) kjente jeg at det gjorde vondt. Nesten fysisk vondt. Det gjorde også at jeg omtrent ble (slik jeg skriver ovenfor) hudløs mens jeg leste.
Har ikke du opplevd f.eks å gjenlese en bok, og erfart at en fantastisk bok har dalt betydelig siden sist, eller omvendt - en bok du ikke likte, åpner seg fullstendig? Jeg tror det man kanskje tilfeldigvis står oppe i der og da kan ha stor innvirkning på opplevelsen av nettopp den boka man har mellom hendene. Jeg har hatt det slik med Hamsun. Da jeg leste noen av bøkene hans mens jeg var 20 pluss minus, så ga de meg heller lite. Fordi jeg jo vet at han anses som en stor forfatter, ga jeg ham en ny sjanse i godt moden alder. Og i dag elsker jeg bøkene hans! "Markens grøde" er en av mine favoritter. Leseprosesser er spennende greier!
Jo. Det var derfor jeg valgte å legge min kommentar under ditt innlegg og forskjellen blir understreket av at vi er samme kjønn og i samme alder :)
;-) Men vi har da absolutt funnet bøker vi begge liker også!