Bokelskere.no

[Sjeler av vind er den sjuende boken om Malin Fors og hennes etterforskningsteam i Linkøping. De første fire bøkene hadde navn etter årstidene, og når Den femte årstid kom ut, skulle dette være den siste boken i serien. Heldigvis for oss ga han seg ikke der, og gikk i gang med en fortsettelsesserie med navn etter elementene.
Bøkene er alle sammen skrevet etter samme mønster, med Malin Fors og datteren Tove sin historie som den naturlige røde tråden. For noen bøker siden fikk hun vite at hun har en halvbror, en storebror med store hjerneskader, som har vært stuet bort på institusjon hele hennes liv. I denne boken blir vi enda litt mer kjent med onkelen, som Tove er blitt så glad i. Malin har litt mer distansert til Simon men datteren hjelper mor med å sortere følelsene sine. Malin har en personlighet det ikke har vært så lett å bli glad i, hun har drukket mye og drasser på mye bagasje fra oppveksten, men i denne boken får hun litt mer menneskelige trekk.

Teksten har mange tekniske finesser, som gjør skrivestilen hans helt spesiell. Her er mye tanker og hun snakker ofte til seg selv, som f.eks. i smakebiten:
- Du hjalp ikke morfaren din med noe?
- Nei
- Du vet ikke om noen som kunne ha gjort det? Hjulpet ham?
Ord som forblir usagte. Hvilke sannheter kan de lokke fram? tenker Malin. Hvilke svar finnes i ikke-svarene?
Lytt til etterforskningens stemmer, Malin, lytt til de tause stemmene, som Sven alltid sa til henne i begynnelsen av karrieren hennes.

I sporadiske sidekorte avsnitt hører vi fra en ukjent stemme, en som føler seg sint og usynlig og vil gjøre seg sett. Disse små dryppene av uhygge, gir historien en creepy stemning. Den drepte har også sin stemme. Denne er i kursiv, og jeg har av og til hektet meg litt opp i disse avsnittene, men denne gangen var det overkommelig.
Mens de første bøkene i serien var veldig tykke så er Sjeler av vind den korteste boken hittil, det ble nesten litt bråstopp, syntes jeg. Boken var spennende, men krimhistorien var litt tynn. Likhetene med det som skjedde i Malin og datteren Tove`s liv var litt for stor etter min smak. Malin er et dramatisk menneske, så selv om boken stort sett handler om henne, løser hun også en interessant og spennende krimsak.]1

Endelig en ny Kallentoftroman!!
Jeg opplevde historien som tight og at de forskjellige delene hang godt sammen. Har blitt skuffet da kriminalhistorien blir borte i personenes "private" historier (som i feks Elisabeth Georges nest siste) ,eller da forfatteren har vært så opptatt av å ta opp ett aktuelt tema (som i Paradisoffer av Ohlsson) at delene ikke henger helt i hop, men i denne romanen synes jeg det fungerer!!
Malins datter Tove har fått stor plass i boka, og hun har gjennom sin sommerjobb og opplevelser med onkelen et kritisk blikk på måten vi tar vare på noen av samfunnets svakeste.
Synes Kallentoft har vunnet på å gi de døde offerens stemme en mindre plass i bøkene.
Jeg syns det er like spennende å følge Malin g Toves historier som kriminalhistorien. Det er lagt ut noen "tråder" til neste bok, og jeg blir nysgjerrig på både privatlivet og karrieren til Malin i fortsettelsen!!

Der formulerte du det godt, "krimhistorien blir borte i personenes private historier", den må jeg huske. Enig med deg, det irriterer. Jeg kan tåle mange trykkfeil, men når dette skjer biter jeg tennene sammen. Jeg er også glad for at Kallentoft bare har beholdt littegrann av de dødes stemmer, tror dette var noe mange ergret seg over. Takk for flott kommentar, nå sitter jeg og smiler :)