Er fortsatt like enig med deg - en fantastisk opplevelse å lese denne boka, på godt og vondt. Mest vondt. Hang meg litt opp i gjentagelsene til Mjønes i begynnelsen med etterhvert som jeg kom inn i historiene til Mary og Russell glemte jeg det helt. Jeg sovna ikke lett etter at jeg avslutta denne. En liten oppvåkning fra min side - og jeg har lest meg opp litt på historien rundt Wounded Knee innimellom kapitlene i romanen. Det var helt greit å ta noen pauser og la inntrykkene synke. Jeg håper virkelig at mange finner frem til denne boka.
Viser 1 svar.
Gjentagelsene tror jeg er et lyrisk virkemiddel, som jeg synes skapte en fin stemning. Det er kjempebok, og jeg gremmes av at slike bøker ikke får den oppmerksomheten de fortjener. .