Doktor Marina Singh jobber som forsker i et legemiddelfirma. Da hennes kollega Anders Eckman dør i Amazonas’ jungel på leting etter doktor Swenson, sender firmaet Marina for finne ut hvordan han døde og om mulig for å få liket med hjem.
Doktor Swenson har gjort seg utilgjengelig i jungelen mens hun jobber med å fremstille et legemiddel som vil kunne gjøre kvinner fruktbare til langt inn i alderdommen – dette er en gullgruve og firmaet som betaler henne vil vite hvordan hun ligger an i arbeidet. Men Swenson vil ikke forstyrres, og det blir en vanskelig oppgave for Marina Singh både å finne henne og å få henne i tale.
Notatene mine underveis i boken lyder: «Nydelig» – «Vakker» – «Tankevekkende». Og det er den virkelig.
Patchett er en fantastisk historieforteller. Jeg følte stemningene og omgivelsene hele veien – den brasilianske landsbyen Manaus støvete superhete, og jungelens klamme inneklemthet virkelig føles hele veien. Passasjen med slangeangrepet var så virkelig at jeg dro beina oppunder meg i sofaen!
Samtidig utfordrer den vårt tankesett – våre fordommer og innebygde meninger om at vårt vestlige liv er det beste for alle! Hvor lett det er å se ned på folk som lever annerledes enn oss, og avskriver disse som laverestående og mindre siviliserte og et ønske om å hjelpe disse til å få vårt liv – men kanskje de slett ikke vil det og at vi må sette alt inn i en sammenheng vi ikke kjenner på forhånd (se sitatet over).
Jeg elsket boka fra ende til annen – på forsiden står det: «Du vil ønske at denne boken aldri tar slutt» (Publishers Weekly), og sjelden har dette stemt så godt med mitt eget ønske. Det hastet ikke med å få vite hvordan det gikk til slutt fordi historien underveis var få fengslende og god at den kunne fortsatt og fortsatt.
Les alle mine anmeldelser og få boktips på ritaleser