Bokelskere.no

Jeg leser sjelden krim, men har blitt betatt av Hans Olav Lahlums krimbøker. Siden jeg i sin tid las mye Agatha Christie, er det nok ikke så rart jeg liker Lahlums bøker.
I forfatterens etterord skriver Lahlum at boka Satelittmenneskene er en hyllest til nettopp Christie
De fem fyrstikkene der sakene blir løst av K2 med hjelp av Patricia las jeg i år.
På julaften ble jeg en glad eier av Kamelonmenneskene . Gjett om jeg skal kose meg med boka.

For omlag 50 år siden leste (slukte) jeg massevis av Agatha Christie-bøker. Den gangen var det på langt nær så stort utvalg i krimbøker som nå. Men det er nok ikke denne typen krimbøker som jeg liker best. I mine øyne er de litt oppkonstruerte, mindre virkelighetsnære:. Handlingsgangen er omtrent alltid slik: flere personer har motiv for å ha begått forbrytelsen og i siste kapittel blir morderen avslørt og da viser det seg å være den man minst trodde. Når bok etter bok skrives etter dette mønsteret, blir det jo etter hvert ganske ensformig. Det samme gjelder bøkene til Lahlum. (Jeg har lest et par av dem) Riktignok er samspillet mellom den svært så middelmådige politimannen K2 og den langt skarpere Patricia ganske artig, men alt i alt er nok denne undersjangeren kriminalromaner litt for ensformige og stillestående for meg.