Bokelskere.no

"Over det kinesiske hav", Gaute Heivoll
Det er snart jul, og da kommer vi sikkert til å få høre "Det er julekveld i skogen" på radio. Det er ikke Gaute Heivoll som har skrevet den visa, men boka skapte litt av den samme stemninga. Han skriver varmt, melankolsk og med respekt om en ganske så sørgelig historie. Han skriver i jeg perspektiv om en mann som rydder et hus som han vokste opp i. Vi får stadige tilbakeblikk i minnene, og ta del refleksjonene han får, og det er stadige sceneskift. I dette huset hadde han vokst opp sammen med sine foreldre, egne søsken og "åndssvake" barn som han ble voksen sammen med. Alt var ikke like enkelt i dette fosterhjemmet.
Likte ikke boka så godt som "Før jeg brenner ned" av samme forfatter, men den har noe ved seg - den har det. Men jeg synes den ble litt for slakk. Slakke åser og slakke beskrivelser av stor dramatikk. Det blir litt for distansert, selv om han skriver veldig nært. Men jeg kjenner at den vil sitte litt i.

Samd i dette med at boka vart for distansert, det førte til eg har la boka vekk etter 50 s. Fekk liksom ikkje heilt "kontakt" med historia, kom aldri nær nok, ingen spenning i framdrifta. Men kanskje ho kjem fram att.

Ja, jeg personen er en merkelig stemme der han går og trår nært med stor respekt, men samtidig er observerende distansert. Hvis han hadde hatt den stemmen når han gikk rundt i huset og ryddet og tenkte på minner, men hadde spisset dramatikken når han skreiv om selve minnene i gammel tid, hadde boka blitt mye bedre.