Bokelskere.no

Var nok ikke forberedt på innholdet i denne boken. Har ikke lest noe tidligere av Irving, men da min søster hadde både lydbokversjonen og den innbundne boken lånte jeg lydboken. Denne hører jeg på når jeg vasker og henger opp klær og alt annet arbeid som følger med når en forvandler skitne klær til rene klær igjen. I samme rom er ofte sønnen, da oppholdsrommet hans er like ved. Hans syntes rett og slett det var litt ekkelt å høre brydd stykker av denne boken. Det kan jeg forstå, mens jeg som da har hørt det hele har en litt annen oppfatning. Det blir nærmest å sammenligne med en actionfilm, om en bare ser brydd stykker er det bare høylyd og pang-pang. Dette er nok den boken som har gitt meg den mest omfattende innføring i livet til en biseksuell. Og da dette ikke er en del av min verden, var det en ny verden. Men jeg syntes skildringen var god. Som så mye annet i livet synes jeg det er samsvar med den historiske utvikling som i dette tilfellet startet på 1920-tallet om en tenker på bestefaren og frem til i dag, og at en kan overføre den til ens egen personlige utvikling når det gjelder holdning til denne gruppen av mennesker. Med det mener jeg at for mitt vedkommende hadde jeg en barndom der en trodde at slike ting ikke fantes, så fikk en åpnet opp øynene i løpet av ungdomstiden. Da var det jo synd og skam, mente de fleste. Selv mener jeg jo at jeg aldri var så bastant. Nå er det vanlig, selv om at jeg forsatt merker at min foreldregenerasjon enda ikke er fortrolig med homoseksualitet. Denne boken beskriver en persons liv frem til "i dag" om hvilke opplevelse og utfordringer han har hatt. Det som kanskje var min største aha opplevelse var når hovedpersonen nok så tidlig i boken redegjør for motstand mot å inneha stempelet homofil. Verden er fremdeles ikke lett, men jeg håper at den blir bedre mens vi lever, og ikke verre.

Du er født i 1975 og opplevde at de fleste mente homofili var synd og skam i din ungdomstid - som altså var rundt 1990??? Jøss....
Jeg er født i 1964 og har ikke samme oppfatning av holdningene ti år tidligere, i alle fall ikke blant mine jevnaldrende. Rart!

Nøkkelopplysningen som jeg ikke oppga er jo hvor denne oppveksten var. Og det var på bygda, en førtifem minutts ferjereise fra Stavanger. Ja oljen var kommet, men det var for byassane. Den ferjereisa symboliserer og avstanden i tid mellom de to stedene. På Jørpeland hadde en Stålverket, mens på Tau var det forsatt slik at mødrene var hjemme, om de da ikke jobbet i kommunen. Hadde samme klasseforstander i de seks årene jeg gikk på barneskolen. Hun syntes at tyskertøsene fikk en passelig straff når de ble skamklippet i fredsdagene i -45... Flyttet til Jæren som femtenåring, det var ikke mere frilynt her ute, for å si det slik.... Er ikke helt sikker på om det var så moderne syn i selve Stavanger heller, når jeg tenker meg om. Men refererer til 80-tallet, ikke 90-tallet. Hadde tidlig mange meninger...

Å ja....ja, det er nok noe forskjellig på ulike kanter av landet! Det er sikkert....