Bokelskere.no

Tia har et forhold til en gift mann. Når hun blir gravid med hans barn, ber han om at hun skal ta abort før han forlater henne. Uten å vite hvordan det går går med barnet - som hu

Juliette oppdager at mannen hennes er utro. Hun velger å tilgi og fortsette ekteskapet, ikke minst for deres to sønners skyld. Fem år senere får hun vite at mannen har en datter til.

Caroline har aldri ønsket seg barn, hun er opptatt av sin legekarriere og blir på mange måter letter da hun oppdager at hun ikke er i stand til å få barn. Likevel velger hun å adoptere en datter fordi mannen hennes ønsker det så sterkt. Men hun klarer ikke å føle noe annet enn plikt overfor barnet og gjør alt hun kan for å begrave seg i arbeidet sitt.

Disse tre kvinneskjebnene flettes sammen i løpet av boken.

Her møter vi noen klisjéfylte amerikanske kvinner (slik jeg ser dem for meg). Tia er kvinnen som ikke klarer å glemme sin store kjærlighet (han som gikk tilbake til sin kone) og hele livet hennes sirkulerer rundt tanken på ham og hvordan de kunne ha fått det hvis han ikke hadde forlatt henne da hun ble gravid. Juliette klarer ikke å komme over mannen utroskap, og har kompensert ved å forsøke å leve det perfekte liv for å glatte over. Når hun så får vite om barnet blir hun tilnærmet sykelig opptatt av at dette barnet...

Selv om jeg til tider sliter litt med å tro på hovedkarakterene og noen av deres valg gjennom boken, er den likevel en fin og spennende bok i forhold til hvordan vi følger disse tre familiens kamp for å få det som de helst ønsker. I samtidig som (spesielt kvinnene) finner ut av ting, er de nødt til å ta en dypere blikk på seg selv og sine ønsker for kanskje er det ikke slik likevel at det er seg selv man skal sette i fokus til enhver tid.

Alt i alt en koselig bok med et forsøk på et dypt budskap - som riktignok drukner litt i amerikanske klisjeer, men som jeg hovedsakelig koste meg med gjennom en helg.

Det er sjelden jeg setter bøker tilbake i hyllen halvlest, men det gjorde jeg med denne :) Som du sier, mye klisjèer, og det var jeg nok ikke i humør til på det tidspunktet :)