Jeg leste Sofies Verden for første gang da jeg var elleve eller tolv år gammel, og har lest den flere ganger siden. Det er denne boken som vekket interessen min for filosofi, og som ga meg en av mine største og mest magiske leseopplevelser. Det eneste negative er at et par av de filosofiske brevene er ekstremt lange og kjedelige, men ellers elsket jeg denne boka fra begynnelse til slutt. Det er noen år siden jeg leste den sist, og jeg burde nok ha lest den på nytt før jeg skrev denne bokomtalen, men jeg klarer ikke å la være å dele min kjærlighet for den når jeg ser hvor mye negativt folk skriver om den. Jeg husker hvordan jeg ble dratt inn i hekken sammen med Sofie, og inn i leiligheten til Alberto Knox da Sofie møtte ham for første gang. Jeg husker at jeg var der sammen med dem da de dro tilbake i tid, og at jeg også var med Sofie når hun forstod hvem Hilde var, og ikke minst; hvem hun selv var. Jeg er så glad for at jeg fant denne på skolebiblioteket for mange, mange år siden, og at jeg ikke hørte på bibliotekaren da hun sa at "denne boka er ganske tunglest, kanskje du bør prøve en annen", for det ga meg en opplevelse for livet, og noe jeg aldri ville vært foruten.
Viser 2 svar.
Hmmmm..... Nå fikk jeg for første gang lyst til å lese den! :)
Så morsomt! Håper du kommer til å like den. Det er mye filosofi i den, og en historie jeg i tillegg liker veldig godt. Kanskje er det sånn med Sofies Verden, at den krever noe spesielt av leseren for at en skal like den, som interessen for å gruble over de små og store tingene i livet. For meg var det i hvertfall en perfekt verden som jeg hadde stor glede av å utforske. :)
Sist sett
