Bokelskere.no

Jeg har valgt å lese Vredens druer på norsk. Har så vidt kommet i gang og har bare lest to kapitler, men har gjort meg noen tanker om den språklige diskusjonen som begynte her.

Rent bortsett fra det som må være en opplagt bommert av Arthur Omre ...

sitat Ingunn S: «De første sidene var helt greie, men det ble værre etterhvert. Jeg steilet litt da "Could Ya give me a lift, mister?" ble oversatt til "Kan du gi meg et løft?"»

... må jeg si at jeg har sansen for den norske oversettelse så langt, fordi jeg synes språkdrakten han har valgt gir romanen en fin tidskoloritt. Så gjenstår det selvfølgelig å se hva jeg mener når jeg har lest boken ferdig …

Ein bitteliten detalj i så måte, Omre har også nytta fleirtalsforma "huser" i staden for "hus" (s. 23 i bokklubben-utgåva, "Wink han sier at huset hans er en han, og om vi vilde bringe over vårt og parre dem, så kanskje vi får en avling med huser."), noko vi også var såvidt innom i Dagdrivergjengen som hadde ein annan oversetjar (Haakon Bugge Mahrt). Betyr dette at "huser" var gjengs fleirtalsform tidlegare?

Det er ikke bare dialektbruken som kan synes noe merkelig. I kapittel XVII, første side, står det et stykke ned på siden i den engelske versjonen:

"Men sang the words and women hummed the tones."

Denne setningen har Omre oversatt med : "Mannfolkene sang ordene og kvinnene summet tonen."

Etter min mening er dette sløvt, tenker han bare har slått opp på ordet "hum" og valgt det første og beste ordet som er "summe."

Hvis det er noe som heter "å summe en sang", så trekker jeg alt tilbake, men jeg har i hvert fall aldri hørt om det. Og det finnes flere eksempler.

nynnet - er ordet som umiddelbart faller meg inn

karfolkene sang ordene, kvinnfolkene nynnet melodien

ja, selvfølgelig :)

Enig med Marit Håverstad; her er det duket for spekulasjoner. Som nevnt i et innlegg i diskusjonen om Dagdrivergjengen du refererer til, vet jeg ikke om ”huser” var gjengs flertallsform, men det virker ikke sånn, å dømme ut fra den diskusjonen.

På den annen side ville det jo være merkelig dersom to oversettere har gjort den sammen feilen, hvis det da er en feil … Så det ville være artig om Marit Håverstad får svar fra noen vest-/østfoldinger, slik at vi forhåpentligvis kan få oppklart dette.

... og "dekker" som fleirtalsform av "dekk" (til bil).

Jeg har nå på morgenkvisten fått følgende svar fra Språkrådet og kopierer det inn nederst i innlegget.

Mye interessant lesing her, og jeg for min del føler meg nå ferdig med diskusjonen om det språklige. Nå skal jeg bare kose meg med boka og gjøre som du skriver i et av innleggene over, nemlig se på språkblemmene som en morsom kuriositet.

Fortsatt god lesing :-)

Svar:

Flertallsformen ”huser” står som en mulig flertallsform i Norsk Riksmålsordbok (1937–57), og ”inte” står der som en ”dialektal” og ”folkelig” form. ”Dekker” er ikke nevnt som en form av ”dekk”. Tidsrommet som de norske oversettelsene er skrevet i, viser nok et større spenn i språklig variasjon i skriftspråket enn det vi er vant til fra de siste tiåra. ”Inte” er en av mange dialektformer av ”ikke” (og ”intet”); se f.eks. artikkelen ”ikkje” i Norsk Ordbok, bd. 5. ”Inte” er ganske utbredt på Østlandet, særlig tidligere.

Det er interessant å se hvordan bokmålet har endret seg siden før krigen. Vi kan dessverre ikke gå dypere inn i det her og nå, men kan bare vise til litt lesestoff. En kort artikkel kan si litt om utviklingen som har vært: http://språkrådet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Spraaklig_norm_i_skjoennlitte/.

I denne artikkelen er det nevnt at formen ”huser” kan brukes, i en redegjørelse fra slutten av 1800-tallet:
http://språkrådet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-22007/Jonathan-Aars/

Vi kan også vise til en artikkel av Tor Guttu på nettsidene til Riksmålsforbundet om flertall av intetkjønnsord. Den gjelder for riksmål, men reglene er like i bokmål, bortsett fra ”gulver”. Artikkelen sier også noe om utviklingen som har vært:
http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalten/B%C3%B8yning.aspx?PID=289&M=NewsV2&Action=1&NewsId=68&Printerfriendly=1

Vennlig hilsen

Marit Hovdenak
seniorrådgiver
22 54 19 58 / 906 92 068
www.språkrådet.no
Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka:
http://nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi

Flott innsats, Monica! Tusen takk! Interessant lesing fra Språkrådet.

Enig med det flere av dere allerede har sagt; tiden er inne for å konsentrere seg om bokens innhold og stil - og la oversettelse være oversettelse :-)

Nå blir jeg virkelig nysgjerrig.

Jeg har derfor sendt en e-post til Språkrådet om bruken av "huser", "dekker" og "inte", med spørsmål om det kan være dialekt eller gamle bøyningsformer. Så får vi bare smøre oss med tålmodighet, og se om det kommer noe svar.

Må bare bidra med en liten ting her: jeg kjenner mennesker fra Østfold, og de sier at varianter av inte blir brukt av den eldre garde, selv om det idag er i ferd med å dø ut. Grunnen er nærheten til Sverige, og at det er like naturlig å hente ord over landegrensene som fylkesgrensene.

Jeg er gift og bor i Fredrikstad, og min far er født og oppvokst i byen.
Det jeg hører er at de yngste (bl.a mine egne barn) ikke tar med seg denne inte-varianten i muntlig tale, men at folk til og med min egen generasjon fortsatt bruker den, i større eller mindre grad.
Kan´te (kan ikke), ern´te (er ikke) og ente (ikke) er fortsatt vanlig å høre her nede ved Glommas utløp :)

Her er det jo duket for spekulasjoner om hvilken dialekt Omre oversatte til. Han bruker "inte" som i mine ører høres østfoldsk ut, - kan det være at "huser" også brukes i Østfold, som i Grenland? Omre var jo vestfolding, men tilbrakte sitt voksne liv i Porsgrunn. Har vi noen vest-/østfoldinger blant fellesleserne?

Så hyggelig at du liker språket i den norske oversettelsen, jeg håper flere gjør det! Fint at vi er så mange som leser samtidig. Allerede ved forordet har jo diskusjonen tatt av. Kjempegøy!