I dag har jeg lest Brente barn skyr ilden. Jeg hadde planer om å gjøre mye annet, men det skjedde ikke. Det var ganske enkelt ikke mulig å legge vekk boka i mer enn én tissepause.
Karakterene er irriterende egoistiske, umoralske og slemme. Det er et sykt univers. Ingen er snille, bortsett fra en gammel dame på siste side i boka som ellers ikke er en del av historien. Hovedpersonen lar seg manipulere irriterende lett. Men det er en helt fantastisk bok, og jeg kan ikke vente på at Maren Mathisen skal skrive flere bøker fra dette universet. Som sagt er boka så spennende og fascinerende at det nesten er umulig å legge den fra seg, språket er godt, spenningskurvene er mesterlig lagt opp og alt bare "klaffer" i denne fryktelig gode og alt for lite kjente boka.
Sist sett
