Er man sterkere alene eller når man står sammen? Spennende reise om de utvalgte ungdommene med superkrefter i Engelsfors-trilogien.
I forrige måned var jeg oppslukt i den første boka, Sirkelen fra Engelsfors - trilogien, og jeg var temmelig snar med å bestille oppfølgeren, noe jeg sjeldent gjør. For det er ikke ofte at den første boka i en trilogi/serie gir meg mersmak til å fortsette. Men Sirkelen var såpass god at jeg ville være med på denne spesielle reisen videre.Og i likhet med den første boka, Sirkelen, ble jeg også positivt overrasket over Ild.
I oppfølgeren Ild fortsetter noen tenåringer fra Engelsfors Videregående Skole å bekjempe demoner og håper å stoppe apokalypsen som truer med å begrave både byen og resten av verden i ruiner. De oppdaget disse kreftene sammen det første året på videregående og noen få av elevene (de utvalgte) må jobbe sammen enten de liker det eller ikke for å stoppe disse onde kreftene som har sitt oppholdssted i Engelsfors. Men er de sterke nok til å overkomme disse mørke kreftene som herjer rundt dem? Å bekjempe mot resten av byen uten at noe går galt? Samtidig blir disse utvalgte elevene motløse da en såkalt sekt rammer byen som kaller seg Positive Engelsfors som til slutt tar over hele videregående og byen generelt. Innbyggerne hjernevaskes av sektens positive engergi og kraft. Men de utvalgte lar seg ikke lure og må klare å redde hele byen fra å bli zombier.
Ild er en vanvittig oppfølger på mange plan. Her må venner og fiender lære seg å samarbeide og nye karakterer dukker opp underveis. Er de til å stole på eller har de sine baktanker? God dybde i så og si nesten alle karakterene. Vi blir godt kjent med dem og de blir både elsket og hatet av denne leseren. Noe som er vitsen og da har forfatterne gjort en god jobb. I hvert fall i mine øyne. Hater å lese bøker med et persongalleri som kun består av pappfigurer. Ingenting engasjerer meg mindre enn det når jeg leser en bok. Jeg må ha en slags tilknytning til karakterene. Det er ikke nok med at handlingen er spennende. Det funker bare ikke. Så Ild er strålende sådan. Den har gode karakterbeskrivelser og miljøet er så levende at det er nesten som å være der. Man er selv med i handlingen.
Beklager at denne omtalen ble meget kort. Men vil gjerne holde det kort og greit med tanke på at Ild er en oppfølger og jeg er redd for å røpe for mye. Uansett, Ild er en verdig oppfølger og jeg gleder meg til fortsettelsen!
PS: Helt nederst bakpå boka står det: Sirkelen er andre bok i Engelsfors - trilogien. En grov feil av forlaget der. Jeg vet at det er meningen at det skal stå Ild er andre bok i Engelsfors-trilogien, og at det er fort gjort å skrive feil, men likevel. Dette burde ha vært unngått.
Sist sett
