Vera Lie er et pseudonym for Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal. Forfatteren valgte å "blåse" sin identitet nesten før boka var utgitt - i erkjennelsen av at hans eget navn ville få mer oppmerksomhet enn en ny, ukjent krimforfatter. Boka ble refusert av seks forlag (har det stått om i mediene) og forfatteren valgte å ta kostnadene for utgivelsen selv. VG har gitt boka en lunken mottagelse, og i Dagbladet fikk den slakt. Både Helene Uri, Tom Egeland og Jan Kjærstad har imidlertid gått god for boka. Med dette som bakteppe, må jeg innrømme at jeg var litt spent.
Boka starter med en skiskytter-VM i Holmenkollen. Fem deltagere ligger i tet. Plutselig går det av to eksplosjoner blant tilskuerne. Samtidig snur en av skiskytterne seg, og skyter mot kongetribunen. Kongen blir drept, mange blir skadet.
Sentrale i opprullingen av saken er Emma, en villkatt av en journalist i tabloidavisen DG, og hennes venninne Pia, som har en sentral rolle i etterforskningsenheten i politiet. Emma blir viklet inn i saken på et høyst personlig plan. På jobben utspilles en maktkamp der hun må kjempe mot sleske Steinar Aalen for å beholde sin posisjon, og for en etisk og moralsk forsvarlig dekning av saken. Mossad og palestinerne trekkes inn, og Emma blir del av et storpolitisk spill.
"Terroristen uten ansikt" er lett krimunderholdning med et akkurat passe komplekst plot og passe karikerte karakterer. Boka har bra drive, spennende handling, lett språk, og det er lett å lese videre. I mange krimbøker synes jeg ikke man får godt nok grep om hovedpersonen. Det er ikke tilfelle her. Emma befinner seg i en nokså kaotisk situasjon, og hun trer tydelig frem gjennom de ikke alltid like veloverveide måtene å takle situasjonene på.
På minussiden kommer at den psykologiske innsikten og logikken ikke er helt på topp. I dialogene er det mest påfallende hva som ikke blir snakket om: Kongen er drept, men det vies nesten ikke oppmerksomhet. Dusinvis av ungdom er skadet, men den politiet er opptatt av å beskytte, er en norsk, skadet jente med tilknytning til attentatmennene. Dette er ikke en bok for den som irriterer seg over svakheter. For dem som ønsker lett sommerunderholdning derimot - meget godt egnet.