Bokelskere.no

Først en oppfordring til Jo Nesbø; ikke flere sexscener, takk. Deretter det moralske som inntrer på slutten; hvem har rett til å ta liv? Og hvordan kan det forsvares og ses gjennom fingrene med?
Dette er selvfølgelig fiksjon og jeg håper ikke politi kan opptre på denne måten som beskrives her. Jo Nesbø innfrir på noen steder i boka, ikke minst der han har blitt snillere og er sammen med Rakel igjen. Men hvor er søs? Og en ting til, alle disse tabuordene, når ble det legitimt å skrive dem i nesten enhver bok? Jeg blir flau når jeg leser dem og er heller ikke så sikker på om Jo Nesbø, i dette tilfellet, bruker disse ordene daglig.

"Hvem har rett til å ta liv", spør du. I det virkelige liv er det ingen, men i bøker er alt lov. Og når det ble legitimt å skrive tabuord i en hver bok? Nå! At du ikke liker det umoralske i boken er strengt tatt kun ditt problem, ikke Nesbøs. Jeg lurer også på hvor det er blitt av søs, sånn forresten.

Men liker leserne at noen kan komme unna med mord i bøker? Jeg synes at alle skal dømmes for sine forbrytelser uansett stand og kameraderi. Men ikke en slik heksejakt i pressen som i Øygardsaken. Men virkeligheten bør gjenspeiles i litteraturen også, i hvert fall på de viktigste og alvorligste områdene. Jeg blir så flau og pinlig berørt når jeg leser disse tabuordene, lar sikkert være å lese noen gode på bakgrunn av vaskeseddel og åpningsetninger i noen bøker. Jeg synes det er en forflatning av det norske språk, og om noen vil kalle meg prippen og moralist i den sammenhengen er det ok. Tilbakemelding fra lånere her på bibl. er at Nesbøs bok er "Rå". Jeg går ikke inn i slike diskusjoner på jobb, men her hos Bokelskere er det ok å diskutere. Jeg blir heller ikke sur hvis noen er rykende uenig i det jeg skriver.

Vet du, jeg LIKER det! Jeg liker at man kan komme unna med mord i bøker og at Nesbø viser potensielle svakheter ved f.eks politiet. Nettopp fordi det er en mulighet for at det kan forekomme! Nå sier jeg ikke at jeg synes det er ok at det forekommer i virkeligheten, men om man skal være så blåøyd at man ikke tror det kan forekomme og derfor holde seg unna bøker det skjer i vil man gå glipp av mye god litteratur samt muligens risikere kraftige virkelighetssjokk. Jeg liker også at ikke alle bøker ender likt; med at forbryteren får sin straff. Det gjør bøkene verdt å lese synes jeg. Og ja, bøkene til Nesbø er rå. Jeg liker det. Han tør å skrive tøft og hardt, han tør å sprenge grenser og han tør å si det andre ikke tør: virkeligheten kan til tider være jævlig. Så jo, han gjenspeiler virkeligheten, men på sin måte.

Er noen av de norske krimforfatterne her hos bokelskere? Hadde vært artig å høre hva de mener. Jeg liker best de bøkene som følger norsk lov. At det av og til er utradisjonelle tanker og meninger som løser et lovbrudd er ok, men jeg merker at de bøkene som inneholder sexbeskrivelser eller "tabuord" gjør dem kjedelige. Er det gjort noen undersøkelse som viser bruk av tabuord i dagligtale? Jeg synes det virker nokså pubertalt. Får nåværende barn beskjed om ikke å bruke disse ordene nå? da jeg var barn var det utrolig flaut å bruke dem så voksne hørte det. Men nå ser det ut til at de voksne synes det er ok.

Men er virkeligheten så rå? For noen ja, men jeg er mest opptatt av folk flest. Av og til lurer jeg på mekanismer i lokalsamfunn som "godtar" en del fra noen mens andre aldri vil kunne komme tilbake hjemstedet. Men det er kanskje derfor vi leser krim; innholdet angår oss ikke.

I bøkenes verden er alt mulig, men de fleste liker vel at tingene faller på plass til slutt. Om jeg kommer til å lese mer Jo Nesbø etter denne vet jeg ikke. Han er jo flink, men jeg synes språk og handling gjøres for lettvinn med sexscener og tabuord. Det går fint an å skrive bøker uten disse elementene. At personers karakter understrekes med slike triks gjør at boka mister interesse for min del.