Mamma gav meg denne boken en kveld jeg klaget på at jeg ikke hadde noen bok å lese. Jeg så på den med et skeptisk blikk, men valgte å i det minste gi den en sjanse. Det angret jeg ikke på.
Denne bokens navn, er Señor Peregrino. Den er skrevet av forfatteren Cecilia Samartin, som har publisert flere andre bøker. Orginaltittelen på boken heter ”Tarnished Beauty”, og er egentlig skrevet på engelsk.
Boka handler om den vakre Jamilet. På ryggen har hun et stygt fødselsmerke, som folkene i den lille Mexicanske landsbyen tror er et tegn fra djevelen. Hun blir forhatt, og i et håp om å bli som alle andre, flykter Jamilet til USA. Der bor den slaskete tanten hennes Carmen, Jamilet flytter inn hos henne i Los Angeles.Der får hun som jobb å ta seg av den gamle Señor Peregrino. Når han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt.
Hovedbudskapet i boka er at man kan lage sine egne mirakler, og tro på dem, og om å ikke miste troen på kjærligheten.
Litt om personene i boka og forholdet mellom dem
De to hovedpersonene i fortellingen er Jamilet og Señor Peregrino. Jamilet har ganske mange forskjellige mennesker rundt seg, og forholdene mellom hver person er forskjellig. På begynnelsen er det nesten bare moren og bestemoren som er rundt henne, men de er bare en liten del av boken. Hun har et forholdsvis godt forhold til moren Lorena, men når Lorena dør, føler Jamilet en slags frihet. Lorena har alltid vært flau over fødselsmerket til Jamilet, og kanskje det skaper en slags avstand for forholdet deres. Bestemoren er Jamilet glad i, spesielt når moren dør.
Når du er kommet litt mer ut i handlingen, kommer det flere personer. Den viktigste er Señor Peregrino, men også tía Carmen, som er tanten hennes, er viktig. Første gang Jamilet møter Señor Peregrino, er hun ganske skeptisk. Hun blir vant til ham etter hvert, og de blir gode venner. Han forteller henne historien hans, og hun begynner sakte, men sikkert å skjønne hvorfor hun må mate og stelle for ham hver dag, og hvorfor han ikke har satt foten sin utenfor døren på mange år.
Tía Carmen er tanten til Jamilet. Søsteren til Lorena, som er pen og vakker. Carmen er vel egentlig nesten motsetningen til søsteren sin, og hun er den mest rotete personen noensinne, ifølge Jamilet. Jamilet er veldig glad i tanten sin, men etter hvert skjønner hun at tanten hennes bruker henne. Hver dag etter jobb, rydder, vasker og koster Jamilet hjemme. På slutten, når Jamilet har tenkt å reise, vil ikke Carmen det. Jamilet skjønner at det er fordi hun ikke vil miste ”slaven sin”.
Enda en person som blir nevnt ofte i boka, er Eddie, gutten på andre siden av gaten, som Jamilet er dødsforelsket i. Forholdet deres er litt ustabilt i begynnelsen, siden Eddie allerede har en kjæreste fra før som heter Pearly. Men etter hvert begynner han å like henne bedre og bedre, og nesten på slutten innrømmer han at han ikke er sammen med Pearly lengre. Jamilet skjønner at hvis det skal skje noe mellom dem, må hun vise ham det stygge merket.
Señor Peregrino forteller også om mange personer i fortellingen sin, men de viktigste er de tre vennene hans, som er med på reisen. Bestevennen hans Tomas, forelskelsen hans Rosa, og den irriterende Jenny. Blant disse fire utspiller det seg et kjærlighetsdrama, som merker Señor Peregrino for livet.
Min mening
Romanen har en veldig romantisk, men også litt dramatisk tone.
Boka passer kanskje best for jenter, men jeg tror gutter også kunne lest den. Den er veldig bra skrevet, men den er jo ganske poetisk, og romantisk. Vet ikke om gutter liker det, jeg. Bokanmelderne som er sitert bakpå boka er fire jenter og en mann.
Stemningen er veldig fin, jeg ble veldig glad da jeg leste den. Det er også masse mystikk i boka, noe som gjør den veldig spennende. Den har en åpen slutt, og det er veldig spennende å tenke seg hva som kunne skjedd videre.
Denne boken anbefaler jeg sterkt, den er superbra etter min mening. Boken er slik at når du leser den, kan du bare ikke legge den fra deg. Det ble et par litt sene kvelder på grunn av det, men ellers er det veldig bra
