Min første "Jæger"-opplevelse, men ikke den siste. En kjenner så godt igjen bejæret i boka, samtidig som en ønsker å be Hans Jæger ta seg sammen, og komme over det hele. Hovedpersonens kjærlighet formidles gjennom et enormt behov for bekreftelse, og et ønske om egen ro og tilfredstillelse, og er det kanskje en av de mest ekte skildringene jeg har lest. Kanskje det er nettopp derfor ubehaget oppstår; man blir konfrontert med at til og med kjærligheten er egoistisk....
Sist sett
