"Menneskets natur", Jørgen Brekke.
Når den mest brutale handlingen er lagt en halv times tur unna hytta mi, de litt mindre brutale handlingene lagt rundt om kring i byen jeg bor i, og jeg har truffet forfatteren flere ganger - ja; da treffer forfatternen meg.
Jeg er ikke spesielt glad i krimgåter. Liker de hvis de har noe annet ekstra - og det har jo denne boka. Liker ikke så mye hopping i tid. Å lese krim går vel oftes ut på å kunne se og samle trådene. Denne hoppingen i tid gjør kamufleringen enklere. Men når det er sagt; så har boka også mange "gode setninger, og underfundigheter", som oppveier dette. Jørgen kommuniserer godt med leseren, og er også inne på i boka at det kanskje er mer en thrilller enn en krimbok. I og med at dette er lesering bok, er det ikke etisk forsvarlig av meg å skrive mer. De som har et forhold til Trondheim og Hitra bør sette fra seg skia, og ta frem boka :-).
Har lest alle tre bøkene hans det siste året, og skal lese de neste også. Nå blir det "Havet syng" og "Svik", begge Trude Teige. God påske.
Sist sett
