Det lille hverdagslivet, fokuset på hva andre vil si, andre som hun ikke kjenner, men som allikevel gjøres betydningsfulle, trist og sårt. Så det store skjelvet, tørre å risikere, tørre å ta sjanser. Reise til Cuba, forelske seg.....eller ikke? fanget av omstendigheter. Snøballen ruller og hun får ikke stanset den....eller vil ikke?
Vigdis Hjorth skriver usentimentalt, nakent og ved hjelp av enkle og korte beskrivelser. Hun maler ikke fram store bilder eller bruker svulstige adjektiver. Det trenger hun ikke, for hun mestrer kunsten å la rommet mellom ordene og linjene skape det historien egentlig handler om, det jeg oppfatter at hun vil formidle.
Jeg liker boken og jeg liker Vigdis Hjorth sin måte å formidle historier på!
Sist sett
