Det tok meg bare 9 år å få tak i boken, men nå har jeg lest den og jeg får endelig holdt løftet mitt. Det er ikke til å stikke under en stol at dette var hard lesing.
Selv om Magnusson selv forteller hva han overlevde, er det så inderlig vanskelig for meg å forstå hvordan han klarte seg gjennom alle prøvelsene. Det er helt utenkelig for meg, og den ondskapen jeg nå har fått forespeilet, er ubeskrivelig. Boken hans er kanskje litt kort, men den er tettpakket med informasjon. Han kan si mye med få ord.
I tillegg til torturen og onskapen han gikk gjennom som krigsfange, tok han opp den manglende oppfølgingen fra samfunnet i ettertid. Jeg hadde fått med meg at mange slet etter krigen, men ikke hvor ille det egentlig stod til. Enker som sultet for å kunne sende unger på skoler, hardt skadede personer som ble tvunget ut i arbeid for å så kollapse igjen. En skulle tro at krigens slutt ville ende alle harde kamper for dem som var med, men de neste kampene var ekstremt langtrekkelige og mot et samfunn som hadde lovet å ta vare på dem!
Jeg kommer til å poste denne under den riktige boken også. ;)