Jeg kjente faktisk en sjelden liten sorg da de siste setningene av denne lydboka tonet gjennom høyttaleren. Dette er riktignok den tredje av fire krimbøker fra Hans Olav Lahlum, men grunnet litt krøll med rekkefølgen var det for oss den fjerde og foreløpig siste. Vi har da lyttet (og kost oss) gjennom 40 timer med Nils Nordbergs eminente opplesning av Lahlums krimgåter fordelt på det siste trekvart året. Bilturene opp og ned til hytta blir litt stusseligere nå framover.
Det er flere ting som er litt trist her. Alle ofrene for kriminelle handlinger i boka har sympatiske trekk, og i alle fall jeg syns det var litt ille at de endt opp som ofre. Slik er det kanskje ofte, men desidert mer utpreget her enn i Lahlums øvrige bøker. Og når oppklaringen(e) kommer, viser det seg at det var svært lite som skulle gått annerledes underveis for at de faktisk hadde klart seg alle sammen.
K2s kjærlighetsliv spiller en viss rolle i boka, ikke minst i avslutningen. Lahlum lager noe av en cliffhanger-effekt i slutten av bøkene sine, og i alle bøkene er det rikelig med henvisninger til sakene fra tidligere bøker. Det er derfor et visst poeng å lese bøkene i kronologisk orden: Menneskefluene – Satelittmenneskene – Katalysatormordet – De fem fyrstikkene.
Som vanlig greide Lahlum å lage en oppklaring jeg var langt fra å forutse, selv om jeg altså er en dreven Lahlum-leser. Denne boka er såpass lik de øvrige i serien, at hvis man likte dem, så liker man denne. Samtidig er de såpass forskjellige at man slipper å tenke at man leser det samme om igjen.
Viser 1 svar.
Vi er litt over halvvegs i denne no, og det er trivelig,ja! Vi gler oss til kvar ettermiddag med nytrekt kaffe og godt selskap av K2 og Nils Nordberg.
Sist sett
