Fra starten i januar 1941 meldte de første 200–300 seg, men rekrutteringen skjøt først fart etter det tyske angrepet på Sovjetunionen juni 1941. Noe over 5000 personer kom til aktiv fronttjeneste, mer enn 700 falt, og noen kom ikke til rette. Etter Frontkjemperkontorets statistikk var det juni 1944 1700 mann ved fronten, og ca. 300 bak fronten. Av disse ca. 2000 frontkjemperne hadde ca. 200 offisersutdannelse, ca. 350 var sykesøstre («frontsøstre»). Frontkjemperne fikk straff som landssvikere etter krigen.
Hanna Kvanmo var en av "frontsøstrene".