Bokelskere.no

Å leve et liv, ikke vinne en krig!
Vel, med det navnet så hadde jeg kjempe forventninger til denne boka. Jeg håpte på at den kunne hjelpe meg til å få det litt bedre, streve litt mindre. Optimistisk.
Så enkelt var det nok ikke, nei.
Fra kapittel 5, der man bli introdusert for hvordan man skal kunne akseptere, og ut syns jeg forfatteren bare gjentar og gjentar og gjentar seg selv til det kjedsommelige. Måten å akseptere på som blir beskrevet i boka er egentlig bare en videreutviklet versjon av mindfulnessen sin puste-meditasjon.
Føler dessuten at ordet aksept er et feil ord utfra det forfatteren skriver om. Jeg opplever at hun skriver om å erkjenne at ting er som de er.
Derimot så syns jeg forfatteren har funnet endel fine og forklarende bilder og metaforer på ting! Disse liker jeg godt!
Navnet fenger nok dessverre mye mer enn innholdet i boka....

Jeg må si meg uenig med deg. Jeg, som strengt tatt er "allergisk" mot såkalte selvhjelpsbøker, likte Å lese et liv, ikke vinne en krig svært godt. Nå har jeg riktignok lest boken ganske raskt og så gitt den bort, og det er en stund siden. Men det som sitter igjen hos meg, er at Anna Kåver setter fokus på noe sentralt i vår tid – en evig higen etter at alt skal bli bedre, alt skal være perfekt, alle behov skal til enhver tid være dekket osv. Sånn er ikke livet.

Du sier at Kåver bruker ordet aksept feil, at det hun egentlig skriver om er ”å erkjenne tingene som de er”. Er ikke det nettopp å akseptere. Å stikke fingeren i jorden, se at dette er mitt utgangspunkt og mine forutsetninger - og så gjøre det beste ut av det. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal strekke oss, gjøre det vi gjør så bra som mulig, utvikle oss og anstrenge oss. Men med et realistisk utgangspunkt - og mål. Dette mener jeg er kjernen i Kåvers bok, hennes kloke og oppmuntrende ord til oss.

Da jeg leste boken, kom jeg i tanker om noen ord av Frans av Assisi, også brukt av den amerikanske psykoterapeuten og forfatteren Virginia Satir:

Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.

Samme inntrykk jeg selv satt igjen med etter å ha lest boken, men jeg likte den ikke i det hele tatt.

Godt jeg ikke er alene om å synes dette da!
Følte meg slem og veldig kritisk etter å ha lest andre som roser den sånn...

Samme her. Var småsur etter å ha tvunget meg gjennom de siste sidene (fullfører alltid en bok jeg har begynt på selv om jeg misliker den). Lurte lenge på om det var noe grunnleggende jeg ikke hadde fått tak i, så ble litt lettet da jeg leste kommentaren din. Å komme seg gjennom denne boken føltes faktisk som å vinne en krig...