Min bok er todelt, den første fortellingen heter "De Profundis" som er et langt fengselsbrev til vennen og sin tidligere elsker Lord Alfred Douglas, fylt av pinefull selvbekjennelse og bitter bebreidelse, men også hvordan han uten denne bitterheten klarer å finne frem til troen og sitt egentlige jeg.
Det var lite rom for homoseksualitet og skandaleomsust livsførsel i datidens viktorianske England.
Omtalen fra forlaget om "Balladen om Reading fengsel" sier det meste om innholdet i diktet.
Det er et gripene og ærlig dikt. Det er som om smerten, redselen og angsten har grodd inn i murveggene i Reading fengsel.
Et makeløst dikt, skrevet mens han satt inne og der en medfange venter på at sin dødsdom skulle fullbyrdes.
Håper flere får anledning til å lese det, det fortjener det virkelig.
Sist sett
