Bokelskere.no

Benoni Hartvigsen er postbud i en liten nordnorsk kystbygd. Som statsansatt har han en posisjon i bygda, selv om han ikke kan måle seg med de mer pengesterke. Han er svært betatt av prestedatteren Rosa, men skjønner at han ikke har noen mulighet til å oppnå hennes gunst.

På grunn av noen uheldige omstendigheter, hvor han selv bidrar til å nøre opp under rykter om at det har skjedd noe uanstendig mellom ham og Rosa, mister han stillingen som postbud. Men når det ser som svartest ut, kommer handelsmannen Mack ham til unnsetning. Plutselig er han i en posisjon hvor han faktisk er Mack sin kompanjong, og endelig blir også han invitert i selskaper på Sirilund.

Rosa er egentlig forlovet med unge Arentsen, som studerer juss, men Rosa svikter ham til fordel for Benoni. Med kløkt, dyktighet og ikke rent lite flaks blir Benoni etter hvert en velstående mann, og fremtiden ser lys ut. Men så kommer unge Arentsen tilbake til bygda og etablerer seg som prokurator, og nå har Rosa "glemt" sine forpliktelser overfor Benoni.

Dette er en av Hamsuns perler! Boka er fornøyelig skrevet, og jeg gleder med til å lese fortsettelen i "Rosa"! Riktignok savnet jeg Nils Johnsons oppleserstemme, men Wenche Strømdahl kom ikke så verst ut av dette.

Det er så mange gode personbeskrivelser i boka, at det var en fryd å lese den.
Personer i sitt miljø, det er det Hamsun klarer å beskrive så levende at det er en fryd å lese, der er han en av de beste.
Benoni er en meget sympatisk likanes kar, og jeg gleder meg til fortsettelsen av fortellingen i "Rosa".

Ja, slik er denne boka. "Fornøyelig" er ordet. Einig i at opplesaren er ok.

Hamsun sine bøker er en fornøyelse å lese. Ikke bare innholdet, men de er jo så språklig finurlige.

Ja. I alle fall Hamsuns bøker.

Uffda, også fra en Nordlending da :(

Hamsun budde ei stund på Raufoss, og vi har ein veg som er kalla opp att etter han. Eg ser ikkje dette som problematisk sjølv om han støtta okkupasjonsmakta under krigen - han var på en staden der eg voks opp, før førre hundreårsskiftet. I dag er eg nabo til ein bygning der haugianarane hadde møte som Hamsun referete frå i lokalavisa på Gjøvik. Så vi har begge eit geografisk nært forhold til ein stor språkkunstnar.