Christian van der Hall, også kalt Wonderboy, er 34 år og allerede på vei mot toppen i finansverdenen. Året er 2000, dvs. da dot.com-selskapene nådde sitt høydepunkt i næringslivet, og unge jyplinger strødde om seg med imponerende titler. Christian har et nydelig hjem på Nordberg i Oslo, en vakker kone og to barn. Problemet er at han nesten aldri har tid til å være sammen med dem. Virkelig ille blir det når planene om et oppkjøpsraid i forlagsbransjen begynner å ta form. Kan dette gå bra?
Henrik Langeland gir oss her et fornøyelig innblikk i en verden de færreste av oss kjenner, men bare kan ane fra media. Dobbeltmoralen florerer og wannabe´s legger store krefter ned i å bygge opp image på falske premisser. Miljøet er dessuten kynisk og ingen midler forbudt i kampen om suksess. Hva svarer f.eks Christian, som knapt har lest en skjønnlitteratær bok i hele sitt liv, når Dagens Næringsliv ringer for å høre hvilken bok han har liggende på nattbordet? Innimellom all kynismen er det mye humor i boka, og ikke få ganger ble jeg sittende om humre.
Viser 2 svar.
Har nettopp lest boka - for andre gang faktisk. Og fremdeles er den like fornøyelig. Det jeg fryder meg mest over er alle de artige formuleringene og de komiske situasjonene. (Som deg moret jeg meg særlig over episoden om "nattbordsboka".) Selve handlinga er jo ganske forutsigbar. (Ingen tvil om hvordan det hele må ende til slutt.) Persontegninga er nok ganske overdreven. Det er da måte på hvor blåøyd og dum en mann kan bli, så totalt blottet for selvinnsikt. Det som skurret litt var handlinga rundt alle disse rødhårete damene med "rosetegn" som stadig dukket opp.
"Trynefaktor" av Torgrim Eggen innehar mange av de samme kvalitetene som gjør denne boka svært fornøyelig.
Sist sett
