Bokelskere.no

Etter at hele Lillians jødiske familie ble slaktet ned i Sovjet i 1924, flyktet hun til New York. Hun kan ikke glemme den lille datteren Sophie, som var fire år da nedslaktningen fant sted, men forsøker likevel å tilpasse seg sitt nye liv.

Nokså raskt får Lillian jobb som syerske ved et jødisk teater. Reuben og Meyer, far og sønn, tar henne under sine beskyttende vinger. Lillian er en meget vakker kvinne, og dette gir henne muligheter andre bare kan se langt etter. Hun blir Reubens elskerinne og Meyers skalkeskjul mht. hans homofili. Slik kunne livet hennes ha fortsatt, men så får hun høre at Sophie er i live og befinner seg i Sibir. Mot alles råd og med svært lite penger, begir hun seg ut på en hasardiøs reise for å finne datteren. Underveis utsettes hun for mange farer, og det er et under at hun overlever. Men vil hun klare å finne datteren sin igjen?

Denne historien ville nok ha gjort mer inntrykk på meg dersom den hadde vært forankret i en sann historie. Jeg slet med å komme ordentlig i gang, og måtte virkelig jobbe for å komme gjennom boka. Like fullt er dette en sterk historie om en kvinne som aldri gir opp, og som ofrer det som må til for å nå sine mål, tatt i betraktning de muligheter hun hadde. Boka er skrevet i presens, og nettopp dette gjorde at historien fikk et kunstig preg over seg.

Som vanleg fin bokomtale, Rose-Marie! Eg er nettopp ferdig med å lytte til lydboka, godt lesen av Hedda Munthe. Har blanda kjensler for denne boka. Lillian er sterk og verkar noko kald og kjenslelauslaus, men mareritta hennar om fortida og hennar sterke ønske om å finne dottera for ein kvar pris kan tyde på noko anna. Personane i boka blir stort sett skildra etter handlingane sine, kva dei gjer. Tankar og refleksjonar får vi ikkje så mykje av.Ein kjem ikkje heilt under huda på dei. Reisa ho gjer tvers over Nord Amerika og vandringa gjennom øydemarka i Alaska verkar ikkje heilt realistisk. Aleine, utanlandsk kvinne med ytterst lite utstyr og pengar, ein tur som ville vere svært krevjande for menn. Men det er ei spennande historie. Elles tykkjer eg boka er godt skriven. Ein får vite korleis det går seinare med personar ho møter på vegen. Slutten å hennar eiga historie er uventa.

Jeg er akkurat ferdig med boken nå. Tidvis en ordentlig " sidesnuer". Men noe gjør at den ikke når helt opp.Mulig som Rose Marie sier at det er at den er skrevet i presens, jeg når aldri helt inn til Lillian. Som referanse oppgir Amy Bloom The woman who walkked to Russia og Stalin`s forgotten Zion, så boken kan jo ha en rot i virkeligheten.