Bokelskere.no

Forsåvidt enig, men å kalle historien banal blir som å kalle Romeo og Julie for en klisje. De klassiske historiene kom før oss og det er strengt tatt vi som anser dem som banale/klisjeer osv. ikke originalpublikumet.

Jeg vet ikke om du fikk med deg at jeg ga denne boka terningkast 6? Så selv om jeg i en bisetning har kalt handlingen som sådan en smule banal, opplevde jeg denne boka som stor litteratur. ;-)

På engelsk wikipedia får du, slik jeg leser det, medhold når du karakteriserer handlingen som banal, Rose-Marie:

The book, loosely based on the life story of a schoolfriend who had become a doctor, was written at the urging of friends, who were trying (unsuccessfully) to "cure" Flaubert of his deep-dyed Romanticism by assigning him the dreariest subject they could think of, and challenging him to make it interesting without allowing anything out-of-the-way to occur.

Jeg tilhører også dem som har hatt boken som pensum - det var til fransk grunnfag for mitt vedkommende, og jeg var bare tyve år - montro om jeg kan bortforklare det faktum at jeg syntes "Madame Bovary" var gørrkjedelig, ved å vise til min unge alder i kombinasjon med at pliktlesing sjelden har gitt meg de helt store leseopplevelsene? (Becketts "En Attendant Godot"/"Mens vi venter på Godot" er ett av svært få hederlige unntak!) Har vært smertelig klar over at "Madame Bovary" bør få en ny sjanse av meg - da jeg nå fant følgende opplysning på fransk wikipedia, rykket dama flere hakk fremover i køen:

Madame Bovary a été profondément influencé par Don Quichote, de Cervantes. Flaubert, pendant qu'il écrivait le roman, s'exclama : « Je retrouve toutes mes origines dans le livre que je savais par cœur avant de savoir lire, Don Quichotte ».

Min oversettelse: Madame Bovary er sterkt inspirert av Cervantes' Don Quijote. Under arbeidet med denne romanen uttalte Flaubert "Jeg finner igjen hele mitt opphav i den boken som jeg kunne utenat før jeg kunne lese selv, nemlig Don Quijote." ("(H)ele mitt opphav" må her leses som at Flaubert ga uttrykk for at alt han skrev, var inspirert av romanen om Don Quijote. Beklager at jeg ikke legger større flid i oversettelsen en sen nattetime!)

Ettersom vi fortsatt er et par stykker som henger med (mer eller mindre haltende nå før jul) i samlesingen av Don Quijote her inne, og jeg altså er en av oss (sic!), så fornyet denne opplysningen altså til de grader Madame Bovarys aktualitet for undertegnede! Som vår fordums statsminister sa (nei, ikke Thorbjørn - Gro!): "Alt henger sammen med alt"........

historien er da ikke banal heller, uavhengig av alt? Jeg oppfattet ikke historien som banal. Jeg vet jo for det første at tematikken var relativt ny og en slags grensesprengende. Og historien kan kalles hva pokker den vil, den er iallfall veldig god. Å definere historien som banal blir jo banalt i seg selv, for i mange tilfeller er jo nettopp alt det som skjer Rundt historien halve poenget. Om det så handlet om en mann som gikk på butikken (som jo er en enkel handling) blir jo på en måte ikke handlingen/historien banal om det er grensesprengende, vakker og god litteratur.

Jeg synes at det godt går an å kalle en historie for banal, samtidig som man synes romanen er vakker. Flaubert har jo uttalt at han alltid ønsket å skrive en historie om nettopp ingenting for å deretter fylle den ut med vakker skriving. Og på mange måter er jo selve handlingen banal: Emma Bovary har forventninger og blir skuffet gang på gang uten å lære av sine feil eller oppnå mer innsikt i seg selv. Og romanens storhet ligger i Flauberts store fortellerkunst.