Jeg hadde aldri hørt om Dario Fo da jeg tilfeldigvis snublet over denne boka på et av vårens boksalg. Som den Italia-elsker jeg er, fanget imidlertid boka interesse.
I boka forteller Dario Fo om sine barne- og ungdomsår, fortrinnsvis i hjembyen Lagio Maggiore. Forfatteren formelig sprudler over av en fortellerevne av de sjeldne. Fo påstår nokså tidlig i boka at det er de første syv årene av et menneskes liv som er de mest interessante, idet det er da personligheten for alvor formes. Det er derfor nettopp denne perioden han vier størst plass når han forteller om sitt liv.
Hans beskrivelse av morfaren som en spilloppmaker med stor underholdningsverdi når han drar rundt og fallbyr sine egenproduserte grønnsaker, forfatterens egen utvikling som kunstner, hvordan han lærte å fortelle en god historie, hans første kjærlighet, tiden hans i det militære under andre verdenskrig og mye, mye mer - alt fortalt med en slik varme og humor at dette gikk rett hjem hos meg.
Boka anbefaes sterkt!
Viser 6 svar.
Jeg har vært en Fo'elsker siden vgs. da jeg gikk drama. På min bach ble selvfølgelig mitt tema denne mannen. Jeg fremførte en fantastisk fortelling "historie om tigeren" som han snappet opp da han var i Kina. Han er en mann uten like og historien hans enda mer unik. Jeg anbefaler "skuespillerens håndbok" om dere vil lese mer om mannen og hvordan han jobber, for det er utrolig! han er en forteller uten like. DARIO FO ER BEST <3
I gamle dager så jeg Dario Fo's "Vi betaler itje" på Trøndelag Teater. Husker ikke annet enn at jeg lo meg kvakk fordervet, og at det handlet om hvordan byråkratiet herser med oss vanlige dødelige.
Hadde vært artig å få tak i noen av Fo's bøker. Takk for din anbefaling og påminnelse, Rose-Marie.
På tide med en tur til mine bruktbutikker igjen....
Felles minner fra gamle dager. :)
Slengjer meg på - men syntest ikkje at det elles så gode Trøndelag Teater var heldig med å leggje handlinga til norske forhold. Men artig - ja!
Fikk snappet denne boka med meg fra en bruktbutikk, og nå er boka lest.
Jeg lot meg også begeistre over å lese om til dels ukjente nærmiljøer han var en del av som barn og ungdom. Mange intressante betraktninger.
I en av byene han bodde i hadde vertshusene/barene ikke stengetid for der var så mange nattarbeidere og smuglere som hadde behov for et sted å være både før og etter endt arbeidstid.
Jeg synest han skriver med en smilende penn, og får til å beskrive menneskene og miljøet med et glimt i øyet.
Likte hans fortellermåte, om hans egne erindringer i krig og fred.
Sist sett
