Raul Escalera vokser opp i Fidel Castros Cuba i den tro at hans far var en helt som fant under slaget i Grisebukta. Selv drømmer han om å bli poet, og han er svært stolt av å være cubaner.
Den kvelden han deltar på sin første poesikonkurranse, faller han bokstavlig talt pladask for Juana, den ene av tvillingsøstrene Herrera. Nokså raskt innlemmes han i familien, og Juanas søster Miranda befinner seg i begynnelsen i periferien. Etter hvert skal det vise seg at Raul og Miranda er som skapt for hverandre ...
Bakteppet i romanen er diktatur-regimet på Cuba. Raul kan ikke skrive hva han vil i diktene sine, noe som dessverre går opp for ham for sent. Angiveri er dagligdags og man kan ikke stole på noen. Hvem i bohemgjengen Raul frekventerer er angiver? Etter hvert går det opp for kunstnerne at det regimet de et helt liv har stolt blindt på, er noe helt annet enn de hadde trodd. Selvstendige tanker er farlige, og det er ikke den ting som ikke tolkes som indirekte kritikk av regimet.
Jeg er imponert over at Eggen, en nordmann, har skrevet en så levende roman om forholdene i et land som inntil helt nylig har vært svært lukket for omverdenen. Dette er en fortvilet roman om kjærlighet og lidenskap, håp og svik. Og om vestens likegyldighet til det som foregår i slike totalitære regimer. For hvem er Raul egentlig utenfor Cuba? Og hva betyr han for vesten når det kommer til stykket?
Viser 11 svar.
Likte boka godt, jeg. Men syns Eggens bok er mer balansert enn din kommentar, når det gjelder Cuba rent politisk. Mulig jeg tar feil, for til meg har han sagt han knapt orker se en Che Guevara-trøye etter at han var ferdig med den. Men. Pussig å lese i dag det du skriver Rose-Marie, da Obama skriver under en lov som Wall Street-demonstranter kommenterer med Good Bye First Amendment. For øvrig er vel USA årelange blokkade også en del av bildet. Vinter i Madrid av Sansom, som jeg holder på er ikke nådig hverken overfor kommunister eller fascister.
Her er en annen forfatter jeg ønsker å stifte bekjentskap med. hehe har nå mange bøker på min ønske-/huskeliste, men det får ikke hjelpe. Biblioteket er en ressurs jeg nå vil benytte fremover. Denne vil jeg så absolutt lese.
Har bestillt denne boka til 49,- på tanum.no Har JERN fra før, av Eggen.
Anbefaler på det sterkeste Trynefaktoren. Helt fantastisk!
Det blir et godt kjøp. Dette er en god bok. Eggen skriver veldig godt, beskrivelsene fra klubbene der diktopplesningene finner sted, er magiske, dampende og svette.
Og nå holder jeg endelig på å lese den. Har kommet halvveis.
Jeg synes den var ganske bra Holgei. Interessant, lærerik og litt morsom, og mye trist. Tydelig at Eggen har gjort mye research. Jeg har skrevet dette i bloggen min: Torgrim Eggen har skrevet en interessant og tildels sterk roman som absolutt ikke romantiserer Cuba, men tvert i mot tar brodden av alle slike tanker og forestillinger om den ultimate kommunistiske stat ledet av Fidel Castro, hvis slike skulle finnes. Forfatteren nyanserer og viser forskjellige syn om regimet gjennom sine karakterer. Å bruke tvillingssøstre som kontraster er et smart grep i så måte, men også gjennom flere andre personer og deres diskusjoner i boka får vi et innblikk av forskjellige syn. Men det som står meislet igjen til slutt, er at hvis du som cubaner ikke var/er? tro mot revolusjonen var du ille ute, og regimets håndtlangere var ikke nådige i sine metoder for å hjernevaske og torturere deg til å bli et lydig samfunnsmedlem. Det som skildres fra fengslene stemmer også godt overens med det Cubafødte Cecilia Samartin skriver om i sin siste roman Dona Maria.
Frigjøringshelten Che Cuevara får heller ingen gode skussmål i denne romanen, der han beskrives som mye farligere og værre enn Fidel Castro, som hvis han hadde fått leve ville blitt en svær brutal leder.
Eggen viser at han har gjort mye research, og gir oss mye fakta underveis om Cuba og regimet. Det må kanskje til for å få oss til å tro på det hans skriver om? Det er ganske spesielt at en nordmann skriver en bok fra innsiden av Cubas regime med hovedpersoner derfra, særlig også fordi hovedpersonen Raul opptrer i jeg-form. Til dels er det veldig tydelig at han ikke er innfødt cubaner, men det tilgir jeg fordi jeg vet tross alt at forfatteren er norsk.
Å være utlending og skrive om brutale forhold i et diktaturregime har flere gjort. Dette minnet meg litt om hva Caryl Ferey har gjort i sin siste roman Mapuche. Ferey er fransk og har skrevet en thriller fra den skitne krigen under diktaturet i Argentina på 70-og 80-tallet.
Hermanas er en bok det absolutt er verdt å lese. Eggen skriver godt, og det glimter til med småmorsomme replikker og setninger her og der. Eggen er kjent for sin skarpe satiriske penn, noe jeg har skjønt er nedtonet noe i Hermanas. Jeg kunne imidlertid ønsket meg at boka hadde vært noe kortere. Mer HER
Veldig godt skrevet!! Er så og si helt enig med deg.
Enig. Mitt første møte med Torbjørn Eggens bøker, likte denne bedre enn jeg hadde trodd.
Da kan du glede deg til flere gode leseopplevelser. Hilal kan f.eks være et godt neste steg.
Sist sett
