Bokelskere.no

Jeg har tenkt akkurat det samme.
Eller akkurat det motsatte, om du vil.

Hvorfor i allverden skal kriminalforfattere alltid skrive "litteratur"?
Jeg har normalt vært tidlig ute med å finne krimforfattere. Det kan henge sammen med at jeg alltid har lest MYE, og derfor har vært DESPERAT etter noe nytt. Det kan henge sammen med at jeg BODDE på biblioteket en periode... Men uansett... MYE bøker.
Og jeg har aldri vært negativ til dem som har turt å utfordre krim-genren. Tenke utenfor boksen.

Men min observasjon har vært at en forfatter som er "ny" skriver det jeg klassifiserer som "helt grei krim". Men når andre får opp øynene for ham, så blir han plutselig FLAU over eget håndtverk. Den neste boken skal være en SKIKKELIG bok. Men selvfølgelig fortsatt en krimbok, for han er jo ikke dummere enn at han vet hvem som er publikum.
Og resultatet blir en "krimbok" som er dobbelt så lang som de foregående, med mer fokus på "mellommenneskelige relasjoner", noe forfatteren ofte ikke ER så god til å håndtere,,, Men forfatteren er nå inne i det gode selskap, og slipper unna med det. Jeg har ikke sett noen statistikk på det, men jeg sitter med en følelse av at halvparten av krimelskerne forlater forfatteren, noe som blir oppveid av av noen "litteraturelskere" kommer til.

Og jeg sitter igjen med en flau smak i munnen. "Tenk at jeg bidro med penger til den mannen der."

Kan du gi eksempler på hvilke forfattere du mener har gjennomgått en slik utvikling og hva det er i bøkene som fører deg til din konklusjon? Innlegget ditt blir for abstrakt til at jeg helt klarer å henge med.

Vel, jeg hadde en lengre liste i hodet da jeg skrev innlegget.
Nå har jeg ingenting.

Men de to første forfatterne jeg kom over som jeg følte gjorde dette var Sara Paretsky og Gunnar Staalesen.
Hos begge to følte jeg en form for "skifte" i måten de skrev på på... 80-tallet(?), som jeg tolket som et forsøk på å passe inn i det gode selskap.

Staalesen ble vel hyllet som en som skrev "amerikanske kriminalromaner på norsk", og Paretsky ble hyllet som "den første kvinnelige forfatteren av hardkokt krim" (eller noe sånt), og det kan være skiftet fra ""hardkokt krim" til "noe annet" hos dem begge jeg reagerer på. (Hvilket betyr at jeg virkelig trenger den listen jeg ikke husker...)

Interessant!

Ein bør vere stolt over å ha skrive ei bok, ikkje flau, men eg trur eg skjønner kva du meiner.