Marias skriver med en så betagende og innsmigrende fortellerstemme at du umiddelbart blir interessert i hans romanunivers og vil lese mer og mer.
Historien i Forelskene er i seg selv veldig fascinerende og utmerker seg ved at hver gang du tror at det nærmer seg en avrunding så kastes forløpet inn i helt nye og uventede retninger. Det som imidlertid hever boka langt over den kronologiske rett fram-fortellingen er det kresne språket og ikke minst de litterære og eksistensielle diskusjonene som hovedpersonene fører med hverandre.
I det ytre er Forelskene en krimroman som søker svar på spørsmålet Hvem gjorde det?,
Men det boka egentlig gjør et forsøk på å besvare er hva er kjærlighet?, hva er døden?, hva er litteratur?
Kan vi forstå kjærlighetens brutale rekkevidde?
Er det ikke egentlig å en befrielse å dø?
Kan vi forstå oss selv gjennom å lese romaner?
Det siste spørsmålet kan jeg utvetydig svare bekreftende på etter å ha lest Forelskene. De to første besvarer Javier Marias på en tankevekkende - og urovekkende - måte.
PS! For de som på forhånd har lest Marias sin kortroman Ond natur (utgitt av Gyldendal i 2012) har han lagt inn et fantastisk litterært vink. Slikt kan bare en forfatter av Nobel-format få til.
Sterkt anbefalt!